Ramadanproblematikken i Forsvaret – En innføring

En praktisk religion for fellesskapet

Islam er på mange måter en praktisk religion. Riktignok har islam sine tros-punkter som det forventes at enhver muslim skal gi sin (intellektuelle) tilslutning til. En fremføring av en slik tilslutning sammen med andre frembringer en fellesskapshandling, en trosbekjennelse. Men det er i første rekke de praktiske handlingene som danner fundamentet for deltagelse i det muslimske trosfellesskapet. Det er ved å delta i disse at en bekjenner troen overfor Allah, bekrefter den over­for seg selv og andre muslimer, og vitner for de som står utenfor. Og det er i felles­skapet at den enkelte troende lever.

Islam opererer med fire handlinger som i tillegg til trosbekjennelsen danner islams fem søyler som det religiøse liv – individuelt og kollektivt – hviler på. Disse fem handlingene er en muslim pålagt å utføre enten daglig (trosbekjennelsen og bønnene), årlig (velferdsbidraget og fasten) eller en gang i livet (pilegrimsreisen til Mekka).

Ramadan og nymånen

Den muslimske fasten finner sted i den islamske kalenders niende måned, Ramadan. Siden den islamske kalenderen følger månefasene, består deres måneder av 28 eller 29 dager. Dette fører til at alle muslimske høytidsdager og fester kommer 11 dager tidligere hvert år i forhold til vår kalender. I forbindelse med fastemåneden benytter muslimene verden over fortsatt islams opprinnelige metode for å angi starten på en ny måned, nemlig idet to pålitelige menn ser nymånen med det blotte øyet. I våre dager har muslimene tatt i bruk astrofysiske beregninger for å beregne de andre månedene. Men fortsatt søker de å holde fast på den gamle metoden når det gjelder å angi Ramadans begynnelse og dens avslutning som feires med en av muslimenes store fester, id al-fitr.

Da man på forhånd ikke kunne være helt sikre på når man kunne forvente å se nymånen, har muslimene vært tilbakeholdne med å gi langtidsprognoser for eksakte datoer for fastemånedens begynnelse og avslutning. Dette har ved enkelte anledninger ført til at befal med «A-plan» og digitale årskalendere har avslått permisjonssøknader hvor den muslimske soldaten ikke hadde angitt en klar dato for ønsket start av permisjon i forbindelse med festen. Dersom befalet er klar over denne situasjonen innen islam skulle det være mulig at begge parter i samarbeid finner en praktisk løsning i denne situasjonen.

En positiv plikt og en felles byrde

Fasten er en plikt for alle voksne muslimer, med visse unntak. Syke, menstruerende, gravide eller sinnslidende er fritatt fra å faste. De som er på reise er ikke pliktige til å faste. Mange muslimer benytter seg ikke av muligheten for fritak da det finnes regler for at en må ta igjen de aktuelle fastedagene senere eller utføre enkelte sosiale handlinger i stedet.

I muslimske samfunn er fasten en positiv plikt og en byrde de hjelper hverandre å bære. Man pynter hjemmene og forskjønner nabolaget. Familien spiller en viktig rolle. Her oppmuntrer og støtter man hverandre når det røyner på, og sammen ser man fram til kvelden med dens måltider og fest, for den muslimske fasten gjelder ikke hele døgnet. En muslim som gjør tjeneste i det norske forsvaret under Ramadan vil naturlig føle seg trukket til hjemmet. Det oppleves av mange som dobbelt ensomt å være fastende muslim i det militære miljø. Dette kan føre til en økt pågang av permisjonssøknader hvor lengden, hyppigheten og grunngivningen av søknaden vil variere. Vi vil komme tilbake til dette litt senere.

Hensikten med den muslimske fasten

For de aller fleste i det norske forsvar, som i den norske samfunn forøvrig, er faste en bortimot total ukjent erfaring. Noen forbinder faste med selvpinende munker. Andre har hørt om katolikker som faster før påske. («De får jo ikke spise kjøtt, så burgere og pølser, biff og bacon er forbudt i flere uker. Faste? Nei takk!») Andre igjen kjenner fordelene av å spise mindre etter julebordene («After a feast, you should fast»). Det finnes altså religiøse så vel som ernæringsmessige grunner for å faste. Allikevel er det de aller færreste som ser det å faste så hensiktsmessig at de har gjort det. Denne mangel på positiv erfaring fra majoriteten i Forsvaret angående faste, vil i noen tilfeller kunne slå uheldig ut når grunnlaget for en permisjonssøknad eller andre «lettelser» i tjenesten kommer opp.

Hensikten med den muslimske fasten er først og fremst religiøst begrunnet. Den er en åndelig disiplin i forholdet til Allah. Den fastende muslim skal utvikle kontroll over sine egne behov og bekjempe selviskhet, grådighet, latskap og andre karakterfeil. Man skal utvikle medfølelse med de fattige, med dem som sulter og med andre som ikke har det så godt som en selv. Også i muslimske miljøer argumenteres det med at det er helsemessig sunt å faste, og at de grupper som måtte ta skade av fasten allerede er fritatt. Andre muslimer vil mislike en slik fornuftsmessig underbygging av fasten og understreke at den eneste begrunnelsen som trengs for fasten er Allahs påbud som man finner i Koranen (Sure 2,181ff).

Faste og kosthold

Det arabiske ordet for fasten, sawm, betyr «å avholde seg fra». Det er i første rekke avhold fra mat, drikke og seksuell omgang. Dette tolkes strengt av noen slik at avholdet også omfatter bruk av tobakk, snus, musikk og svelging av sitt eget spytt. Det er forskjellig praksis med tanke på inntak av medisiner i form av sprøyter, tabletter eller øye/nesedråper. Enkelte forbyr alt dette, mens andre tillater bruk av medisiner.

Men dette avholdet gjelder ikke hele døgnet. Muslimene er forpliktet til å faste fra soloppgang til solnedgang, eller mer nøyaktig; fra det tidspunkt det første lyset skimtes ved horisonten til den siste lysstråle er borte. Fra etter solnedgang til før soloppgang er det tillatt å føre det normale livet. Muslimene bryter dagens faste med et lettere måltid (iftar eller «breakfast»). Mange spiser mye i løpet av natten, og inntar gjerne et måltid like før det lysner til neste dag.

For muslimer i Forsvaret betyr dette at det må være mat tilgjengelig også på tider hvor kjøkkenet ellers holder stengt. Her er det viktig å huske på at Ramadan forflytter seg i forhold til vår kalender. Den starter omtrent 11 dager tidligere hvert år. For tiden er Ramadan innen desember måned og vil om et par år bevege seg inn i november. Det vil bety at Ramadan fortsatt i noen år framover vil være innenfor vår mørke periode. Dette skulle føre til mindre problemer med hensyn til garnisonskjøkkenenes åpningstider. Men når Ramadan kommer inn i vår lyse årstid, vil en måtte finne løsninger som ivaretar den fastende muslimens rettigheter samtidig som det ikke legger unødig ekstra byrde på kjøkkenpersonalet. Legger man opp brukbare rutiner i god tid på forhånd slipper man krangel omkring utilfredsstillende ad hoc løsninger.

Å gjennomføre den muslimske fasten, spesielt i våre nordlige landsdeler, har skapt spesielle situasjoner for muslimene. Forskjellige praktiske løsninger er i bruk, som for eksempel at de som faster følger faste klokkeslett i stedet for å observere hvor lyst eller mørkt det er. Slike tidstabeller er tilgjengelig fra offisielle muslimske sentra, enten i Midtøsten eller i Skandinavia.

Muslimer som observerer Ramadan i Forsvaret har, som i resten av året, rett på mat når avdelingen de tilhører er ute på øvelse. Da prosedyrene vedrørende tilgang på mat for muslimer i felt skulle være avklart ved de enkelte avdelinger (dette ble pålagt i henhold til Direktiv for etniske og religiøse minoriteter av august 1992), skulle Ramadan ikke by på noen nye rutiner.

Det som vil være spesielt med matforsyningen i Ramadan vil være at enkelte muslimer svært gjerne vil bryte dagens faste med noe lettere mat enn den som står på dagseddelen. Maten som ønskes behøver ikke være spesiell, kanskje litt frukt og yoghurt. Oftest står det på viljen til å legge til rette for slikt.

Faste og arbeid

Den som faster, skal så langt som mulig opprettholde en normal arbeidsdag. I muslimske samfunn hvor de fleste faster er det ikke til å unngå at samfunnets døgnrytme forandres av fasten. Økt aktivitet på nattetid, med et måltid like før daggry, gjør at mange bedrifter og kontorer har en senere åpningstid i Ramadan enn ellers. Selve arbeidsinnsatsen for den enkelte kan også minke noe. Særlig på offentlige kontorer med lange køer foran lukene kan tålmodigheten settes på en ekstra prøve. For enkelte ligger frustrasjonsterskelen lavere i Ramadan enn ellers.

For de som har et fysisk krevende arbeid er fasten en ekstra påkjenning. Og det er her den fastende soldat og hans befal må være på bølgelengde. Det er viktig at befalet er godt orientert om Ramadan og står i daglig kontakt med soldaten for å høre hvordan han har det. Denne løpende kontakten er absolutt påkrevet dersom avdelingen skal ha en fysisk krevende tjeneste i garnisonen eller delta på en øvelse.

Det har vært tilfeller hvor befalet har diskutert hvorvidt de skulle ta med en fastende soldat ut på en øvelse. Det er utvilsomt et større ansvar å ha med seg en fastende soldat. Ansvaret for hans liv og helse ligger på befalet. Øvelsen eller tjenestens krav til den enkelte må vurderes. Det må også transportmuligheter til sykestue eller leir dersom soldaten skulle vise tegn på svekket helse. Vil øvelsesopplegget gi muligheter for å kunne spise på nattetid? Vil gruppens eller avdelingens oppdrag fortsatt kunne løses med en som faster? Medsoldatene må bevisstgjøres på hans situasjon og vise vilje til å understøtte ham.

Det kan være fristende å la soldaten være igjen i garnisonen. Men en slik løsning sender klare negative signaler, både til ham og hans ikke-fastende medsoldater. Det er lett å stigmatisere en person dersom andre opplever en lettelse i tjenesten som urettferdig, kanskje på grunn av mangelfull eller feil forståelse av situasjonen. I alle fall må befalet ikke treffe en beslutning uten først å ha vært i dialog med den fastende soldaten og hans nærmeste medsoldater.

Faste og bønn

De aller fleste muslimer, om de lever i et muslimsk samfunn eller som en minoritet i et ikke-muslimsk samfunn, opplever en skjerpet religiøs bevissthet i Ramadan. Denne kan begrense seg til at man erkjenner at man skulle ta religionen mer på alvor enn det man faktisk gjør. De som praktiserer islam resten av året vil gjøre det i Ramadan også. Men for noen som er lite praktiserende ellers i året vil Ramadan, og spesielt om man opplever den i tjenestetiden i Forsvaret, kunne føre til en religiøs oppvåkning. Det oppleves som om soldaten plutselig blir religiøs, og mistanken om å dra fordeler av dette kan oppstå. Her er det igjen viktig, i første rekke for befalet hans, at de er klar over at en slik religiøs bevisstgjøring er religionspsykologisk naturlig. Det kan faktisk skje for noen, og de må ikke mistenkeliggjøres.

På den andre siden må vi erkjenne at enkelte muslimer har utnyttet befalets manglende kunnskaper om islam til å oppnå urettmessige fordeler. En muslimsk soldat søkte om tjenestefri hele Ramadan med den begrunnelse at en muslim må be daglig i sin hjemmemoske i fastemåneden. En annen søkte om fri hele dagen hver fredag i Ramadan med samme begrunnelse. Det er ingenting i islam som tilsier en slik praksis. Visstnok skal en muslim be og søke religiøst fellesskap, men det er ikke påkrevet at det skal skje i den moskeen han er hjemmehørende i. Skulle tjenesten tillate at han kan få muligheten til å besøke et nærliggende trosfellessskap, bør han få innvilget en slik søknad. Siden Forsvaret søker å oppnå lik tjenestebyrde for alle, kan denne soldaten bli forelagt muligheten for tjeneste ved andre anledninger.

Fasten og Koranen

Det å selv lese Koranen eller høre den lest høyt av andre er av betydning for en muslim i Ramadan. Praktisk sett faller dette sammen med hva som er sagt om bønnen. En muslim vil ønske å være sammen med andre muslimer for å høre Koranen lest, men islam pålegger ingen dette dersom arbeidet eller tjenesten skulle gjøre dette vanskelig. Det å oppfylle ens plikter er av stor betydning innen islam. Allikevel har enhver militær avdelingssjef adgang til å innvilge søknader i henhold til direktivet av august 1992.

En viktig religiøs begivenhet i løpet av fastemåneden er lailat al-qadr, «kraftens natt» eller «skjebnenatten» (jfr. Sure 97 i Koranen). Dette er ifølge muslimsk tradisjon natten da de første deler av Koranen ble «sendt ned» til profeten Muhammed. Natten til den 27. Ramadan blir ofte brukt for å markere denne begivenheten. Mange steder leser man hele Koranen høyt i løpet av natten. Denne spesielle natten er ifølge Koranen bedre enn tusen måneder (Sure 97,3). Tusen måneder tilsvarer et langt liv, og det er derfor knyttet mange forestillinger til denne natten. Muhammed har sagt at den som våker denne natten for å komme Allah i hu, vil få tilgivelse for sine synder og få sine onde gjerninger omgjort til gode. Derfor er det mange muslimer som ønsker å komme sammen denne spesielle natten.

Fasten og festen

Fastemåneden avsluttes når nymånen igjen kommer til syne. Skulle en muslim av forskjellige årsaker selv ikke se denne og ikke motta annen offisiell bekreftelse på at Ramadan er slutt, har profeten Muhammed sagt at enhver muslim skal telle tjueni eller tretti dager fra han begynte sin faste og så avslutte den. Ingen skal faste i mer enn tretti dager i strekk. Fasteavslutningen markeres med en felles bønn, i moskeen eller utendørs der det er mulig. Denne samlingen er ofte den største muslimske menighetssamlingen i løpet av året.

Når fastemåneden er over, følger id al-fitr, som er den nest største festen i islam. Id al-fitr markeres gjerne over en til tre dager, men det er den første dagen som er det absolutte høydepunktet på grunn av fastebruddet og den store fellesbønnen. Familie og venner besøker hverandre og gleder seg over å ha gjennomført nok en krevende faste. Det spises mye god mat. I mange familier får barna nye klær, og man gir en spesiell gave til de fattige.

De fleste muslimer som tjenestegjør i Forsvaret vil selvfølgelig søke om permisjon til denne festen. Denne bør innvilges om ikke særdeles spesielle grunner veier imot. Ingen soldat har krav på spesielle fridager under tjenesten. Men her bør befalet vise skjønn og heller la den muslimske soldaten gjøre tjeneste tilsvarende antall dager under en kristen høytid. Om tidspunkt og antall dager bør en muslimsk soldat få fri i minst tre dager; det vil si fri på den store festdagen og reisedager i tillegg.

Etterord

I denne beskrivelsen av Ramadan og problematikken rundt den for Forsvaret har jeg lagt Sunni-islam til grunn. Ca. 85% av alle muslimer på verdensbasis tilhører denne grenen av islam. Den overveiende del av muslimene i Norge gjør også det. Av de mindre grupperingene er shia-muslimene den største og mest kjente. Det er visse forskjeller mellom disse to grenene av islam, men på det praktiske området som interesserer oss her, har det mindre betydning.

Jeg har lagt Koranen i Einar Bergs oversettelse til grunn for Koran-henvisningene og Imam Muslims Sahih for profeten Muhammeds utsagn. Den beste generelle innføring i islam som er skrevet på norsk, er etter min mening fortsatt Lydighetens vei av Jan Opsal.1Oslo: Universitetsforlaget 1994. De aktuelle tilfeller jeg har nevnt i denne artikkelen har jeg drøftet med ledelsen i en av de sentrale moskeene i Oslo. For andre spørsmål som ikke er framme i denne artikkelen, kan den interesserte leser kontakte Feltprestkorpset, som videreformidler kontakten.

English Summary

«Ramadan and the Norwegian Defence»

In this article MAJ Olberg gives a short introduction to the Muslim fast in the month of Ramadan. Olberg outlines the rights awarded Muslim soldiers serving in the Norwegian Armed Forces and discusses various practical obstacles

Fotnoter   [ + ]

1. Oslo: Universitetsforlaget 1994.