Kapittel 1: Innledning

1.1 Bakgrunn

Trenger norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk en etisk begrunnelse? Bør i så fall den samme begrunnelsen ligge til grunn også for Forsvaret som sådan, for dets organisasjon og virksomhet? Denne studien svarer «ja» på disse spørsmålene. Samtidig sier den noe om hva en slik begrunnelse bør bestå i. Med bakgrunn i dette gir den til slutt konkrete utfordringer til ansvarlige aktører i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Det konkrete utgangspunktet for studien var brigader Sverre Diesens utfordring til Feltprestkorpset (FPK) i sitt foredrag på feltprestenes konferanse 4. mai 1999. Etter å ha kritisert Forsvarets Verdigrunnlag (FV) for ikke å komme til rette med soldatyrkets særpreg – «å drepe eller true med å drepe sine medmennesker», utfordret han FPK til

å gjennomføre en videreutvikling av FV, og dermed gi verdigrunnlaget en sjanse til å bli noe mer relevant ved at det også adresserer de reelle etiske utfordringer til soldaten – de som er en direkte konsekvens av krigens natur, og som derfor ikke er særlig interessante for Statoil.

Diesen fant allikevel grunn til å helle kaldt vann i blodet til feltprestene. For ham synes den eneste garantien for en hensiktsmessig bruk av militære styrker å være at disse er profesjonelle soldater med et trygt ståsted i den militære profesjon, kultur og tradisjon. Denne reservasjonen i forhold til nytten av et verdigrunnlag utdypet Diesen senere under FPKs militæretiske fagseminar 14.-15. september 1999. Der sa Diesen:

Jeg slås tidvis av undring over forsøkene på å skape et moralsk eller formaljuridisk regelverk for denne type bruk av militærmakt. Det slår meg som litt naivt å tenke seg at virkeligheten skal la seg presse inn i rammer som tilfredsstiller den slags forestilling (…) Jeg tror at det er så enkelt at virkeligheten unndrar seg denne type kodifisering.

Studien er altså et svar på Diesens utfordring. Vi har allikevel vegret oss for å utmynte dette i et ferdig, videreutviklet verdigrunnlag. Grunnen til dette er at det nå foregår en bestemt prosess. I juni ble både Forsvarsstudien 2000 (FS 2000) og Innstillingen fra Forsvarspolitisk Utvalg (FPU) levert, og denne prosessen fortsetter fram mot ny langtidsmelding for Forsvaret som ventes å inneholde radikale endringer. Disse endringene må bygge på en grunnleggende gjennomtenkning av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er derfor lite hensiktsmessig å utforme et nytt verdigrunnlag før vi ser hvilket ideologisk grunnlag endringene gjøres ut fra.

Som Forsvarets rådgivere i etiske spørsmål ønsker vi heller at denne studien skal inngå i prosessen fram mot langtidsmeldingen. Studien er dermed ment å inneha en dobbel funksjon:

1. Være et bidrag i den nødvendige gjennomtenkningen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som må ligge til grunn for de dyptgripende endringene som er varslet.

2. Være et grunnlagsdokument for en videreutvikling av FVsom må komme i etterkant av ny langtidsmelding for Forsvaret.

1.2 Formål

Studien har som formål

  • å vise at uten at etikken får plass som fundamental begrunnelse for hele Forsvarets virksomhet, vil endringer og ny organisering framstå som tilfeldig. Det vil være vanskelig å utdanne et motivert personell, og det vil samtidig vise seg vanskelig å oppnå forståelse for Forsvarets legitimitet både i forhold til det internasjonale og det norske samfunn
  • å peke på at forsvarspolitikk må ses innenfor en bredere sikkerhetspolitisk ramme. Dette stiller også utvidede krav til personellets kompetanse
  • å begrunne hvorfor de verdier som knytter seg til samfunnet, militærmakt, offisersyrket, og den enkeltes personlige tros- og verdigrunnlag må stå i en sammenheng
  • å peke på etiske verdier som må være med i en fundamental begrunnelse for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt vise hvordan disse verdiene fungerer veiledende i spørsmål av stor sikkerhetspolitisk betydning
  • å gi ansvarlige aktører konkrete utfordringer

1.3 Framgangsmåte

Forsvaret er et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Forsvarspolitikk vil derfor befinne seg innenfor de videre sikkerhetspolitiske rammebetingelsene. Under kapittel 2 tegnes hovedlinjene i disse rammebetingelsene, først de ytre, deretter de som er særegne for norsk sikkerhetspolitikk. Studien legger vekt på en bred tilnærming. I tillegg til at den søker å komme i inngrep med den sikkerhetspolitiske situasjonen slik den er forstått mer tradisjonelt, skisserer den også samfunnsmessige og kulturelle utviklingstrekk, den tradisjonelle begrunnelsen av Forsvaret, hvilke sekundære hensyn som kan være til hinder for endringer, samt peker på andre trusler mot vår sikkerhet enn de rent militære.

Under kapittel 3 analyserer studien sammenhengen mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og etisk tenkning. Den svarer er klart ja på spørsmålet om militærmakt lar seg vurdere etisk. Den begrunner hvorfor den sikkerhetspolitiske situasjonen etter den kalde krigens slutt i større grad en tidligere fordrer en etisk grunnlagsrefleksjon. Studien peker deretter på at etikken har sin primære plass som fundamental begrunnelse (!), før den går over til å peke på at sammenhengen mellom verdier som knytter seg til samfunnet, militærmakt, yrkesetikk og personlig tros- og verdigrunnlag er å forstå som konsentriske sirkler – med en stadig radikalisering inn mot sentrum med hensyn til forpliktelse og integritet.

Under kapittel 4 begrunnes hvilke verdier, hvilket konkret normativt innhold, norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må ta sitt utgangspunkt i. Studien finner et vel egnet utgangspunkt i FV, der det sies:

Forsvaret forankrer sin etikk i samfunnets historiske og kulturelle grunnverdier slik de fremstår i vårt samfunns kristne og humanistiske tradisjon, FN-pakten, FNs men­nes­ke­ret­tig­hetserklæring og internasjonal rett.

Med utgangspunkt i dette løfter studien fram basisverdiene i vårt samfunn, verdier som bør ligge til grunn både for den enkelte soldat og for Forsvarets organisasjon og virksomhet, og for samfunnet som sådan.

Kapittel 5 viser hvordan dette verdigrunnlaget legger etiske føringer i møte med særskilte forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer. Dette punktet er ikke ment å være uttømmende. Eksemplene som er valgt skulle allikevel representere vesentlige sikkerhetspolitiske utfordringer.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.