Nødvendig dialog

Da Forsvarsministeren åpnet Feltprestkorpsets militæretiske fagseminar om Humanitær intervensjon sist høst, uttrykte hun ønske om at den konferansen kunne føre debatten om bruk av norske militære styrker videre. Hun framholdt at det var viktig å holde debatten gående. Og – ikke minst – hun ønsket den velkommen. Så gikk hun. Og selv om hun hadde gode grunner for å gjøre akkurat det, så synlig­gjorde hun også politikernes forhold til denne debatten. De er ganske enkelt ikke til stede. De deltar ikke.

Det siste året har jeg ved 4 – 5 anledninger deltatt i sammenhenger hvor viktige sider ved norsk forsvars og sikkerhetspolitikk har vært satt på agendaen. Det er altså ikke slik at debatten er fraværende. Den lever i beste velgående. Den holdes oppe og drives frem av samfunnsvitere, offiserer, etikere. Men politikerne glimrer med sitt fravær. Og deltar de, kommer de gjerne og avleverer sine innstu­derte innlegg for så – som forsvarsministeren – å trekke seg tilbake når dialogen starter. Og bidragene deres – enten det handler om innlegg i verdikommisjons­høringer eller utredninger i form av stortingsmeldinger – er i hovedsak pragmatiske betraktninger nærmest blottet for prinsipielle vurderinger.

I mine øyne er dette et sykdomstegn. Rammene for vår utenriks- og sikker­hetspolitikk og vår forsvarspolitikk har endret seg påtagelig de seneste årene og endringene har konsekvenser for hvilke arenaer og scenarier Forsvarets personell må forberede seg på å operere innefor. Mest dramatisk kommer dette til uttrykk i og med den norske deltakelsen i Kosovokrigen. For første gang siden annen ver­denskrig har norske militære styrker vært satt på krigsfot. Og den det politiske miljøet neglisjerer en nødvendig refleksjon over det moralske grunnlaget for sta­tens maktbruk. Dette kan ikke fortsette. Vi trenger en prinsipiell gjennomtenkning av hvordan militærmakt kan og bør anvendes som politisk redskap. I denne prosessen må alle gode krefter delta. Dialogen er nødvendig.

For å bidra i denne dialogen, valgte Feltprestkorpset sist høst å markere Akers­hus festnings 700 års jubileum blant annet med et fagseminar som satte disse tema­ene på dagsorden. Gjennom foredrag og samtale ble intervensjonsproblematikken belyst og drøftet ut fra flere synsvinkler. Dette nummeret av PACEM er så godt som i sin helhet viet denne konferansen. Foruten http://canadianviagraonline.biz en innledende artikkel som gir oversikt over de hovedtema og synspunkter som kom til uttrykk under seminaret, trykker vi hovedinnleggene i konferansen.

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Iver B Neumann skisserer i sin artikkel If sovereignty, then nonintervention den idéhistoriske bakgrunnen for suverenitetsbegrepet og intervensjonsbegrepet.

Biskop Gunnar Stålsett, forsker Espen Barth Eide (NUPI) og direktør ved Fredsforskningsinstituttet Dan Smith belyste i sine foredrag konferansens hoved­tema ut fra tre ulike synsvinkler. Stålsetts artikkel spør om intervensjon kan forstås som et uttrykk for medmenneskelighet; Barth Eide behandler mandatspørsmålet og Smith drøfter ulike etiske dilemma som knytter seg til intevensjonskonseptet.

I artikkelen Humanitær intervensjon – muligheter og begrensninger drøfter stortingsrepresentant Einar Steensnæs de sikkerhetspolitiske utfordringer vi står overfor blant annet i lys av internasjonal rett, NATOs nye strategiske konsept.

Brigader Sverre Diesen drøfter i artikkelen Intervensjonsforsvar/ invasjonas­forsvar – Ja, takk! Begge deler? de strategiske veivalgene som Forsvaret står over­for når det tradisjonelle invasjonsforsvarskonseptet møter de utfordringene som deltakelse i ulike internasjonale fredsoperasjoner medfører.

Major Håvard Klevberg analyserer i sin artikkel den sikkerhetspolitiske debat­ten i Norge etter den kalde krigen og identifiserer hvilke konsekvenser den har fått for tenkningen rundt intervensjonsproblematikken.

Professor ved Universitetet i Beograd, Ljubisa Radjic leverer i artikkelen Serbia etter intervensjonen et sterkt vitnesbyrd fra «den andre siden».

Spesialrådgiver Jan Egelands artikkel Etter intervensjonen kommer de store motbakken fokuserer på de problemkompleksene som følger i intervensjonens kjølevann.

Vi håper at vi, når vi nå gjør foredragene fra høstens seminar tilgjengelig for et bredere publikum, bidrar til fortsatt debatt om disse viktige spørsmålene. For øvrig føyer begge bokanmeldelsene i dette nummeret seg inn under heftets hovedtema. Raag Rolfsen har lest tre publikasjoner fra Institutt for Forsvarsstudier alle med relevans for intervensjonsproblematikken, Nils Terje Lunde anmelder James A. Barrys bok, The Sword of Justice. Ethics and Coercion in International Politics, om etiske perspektiver på bruk av militærmakt i internasjonal politikk.

Første del av Vidar Viks artikkel om Felltprestkorpsets historie avslutter dette nummeret av PACEM.

God lesning!

PS: Pacems redaksjon beklager at dette nummeret av tidsskriftet er blitt noe forsinket. Vi skal anstrenge oss for å komme tilbake i rute til neste nummer.