Feltprestkorpset 50 år

– hilsen fra Generalinspektøren i Luftforsvaret

Helt siden kristendommen kom til Norge har vi hatt feltprester i Norge. Det er med andre ord en tjeneste med lange tradisjoner som til høsten kan markere at det er femti år siden de ble utskilt som et eget korps. Det eksisterer fortsatt tette bånd mellom kirke og militærvesen, og vårt samfunns kristne og humanistiske tradisjon utgjør fremdeles Forsvarets viktigste etiske fundament.

Forsvaret er nasjonen Norges fremste maktapparat. Dette stiller strenge krav til organisasjonens verdimessige og etiske forankring. «Det er knapt noe sted hvor etikkens betydning er større enn der makt utøves, og der liv og menneskelig verdier står på spill,» slo Biskop Gunnar Stålsett fast i et foredrag i Oslo Militære Samfund i desember i fjor. Det er ikke vanskelig å si seg enig i dette. I en tid hvor Forsvaret er i ferd med å innrettes diametralt forskjellig fra tidligere, blir refleksjon og debatt rundt våre grunnleggende etiske verdier viktigere enn noen gang tidligere.

Den 27. januar 2003 slapp et norsk F-16 fly to laserstyrte bomber mot militære målsyd for Kandahar i Afghanistan. For første siden andre verdenskrig returnerte norske jagerfly fra et skarp oppdrag med tomme våpenoppheng. Bombeslippene vakte naturlig nok reaksjoner og debatt her hjemme. Selv om oppdraget var gitt av den norske regjering, og alle foreskrevne prosedyrer og regler for bruk av norske F-16 i operasjon Enduring Freedom ble fulgt, meldte spørsmålet seg om det var riktig av Norge å delta i denne typen militære aksjoner.

Luftforsvarets deltakelse i de amerikanskledede operasjonene i Afghanistan er et synlig bevis på den retningen Forsvaret er i ferd med å bevege seg. Mens vi tidligere utrustet, utformet og trente våre militære styrker for en total krig hvor forsvaret av vår nasjonale ekstistens var det sentrale, er vi nå kommet langt med hensyn til å utvikle et radikalt annerledes forsvar. Vi er i ferd med å endre oss fra å være et nasjonalt territorialforsvar, til å bli et mobilt innsatsforsvar til bruk i internasjonale operasjoner.

I dagens globaliserte verden er jeg overbevist om at denne endringen både er nødvendig og riktig – da mange av Norges sikkerhetsutfordringer har sitt utspring, og dermed må løses, langt utenfor landets grenser. Likevel er det ikke til å komme bort fra at den nye innretningen av Forsvaret stiller oss ovenfor en rekke nye folkerettslige og etiske problemstillinger. Det å ty til militær maktbruk, spesielt når denne ikke kan defineres som selvforsvar, er en svært alvorlig avgjørelse. En økt vektlegging av de etiske aspektene rundt vår virksomhet er derfor nødvendig. Her kan og bør Feltprestkorpset spille en sentral rolle.

I forbindelse med deltakelsen i internasjonale operasjoner ser vi en klar tendens til at en større andel av personellet oppsøker feltpresten og deltar under religiøse samlingsstunder, enn tilfellet er når man befinner seg ved hjemmeavdelingen. Deltakelse i krevende militære operasjoner gjør at man reflekterer over tilværelsen og meningen med livet i større grad enn i den daglige tjenesten hjemme i Norge. Det at feltpresten befinner seg litt på utsiden av kommandokjeden, gjør han eller hun til en viktig støtte og en samtalepartner for mange – uansett om man er kristen eller ikke.

Det norske samfunn har gjennom de seneste tiårene blitt preget av et stadig rikere mangfold av kulturer og livssyn. Det et uttalt mål at dette mangfoldet også skal gjenspeiles i Forsvarets organisasjon. I dette ligger en betydelig utfordring både for Forsvaret som helhet og ikke minst for feltprestene. Vi må sørge for at alle får en likeverdig behandling, uansett bakgrunn, kjønn, livssyn og etnisk eller kulturell tilhørighet.

Siden prester er eksperter på etikk og moral, bør Feltprestkorpset ha mye å bidra i forhold til å styrke den etiske bevisstheten og kompetansen i Forsvaret. Det er i den forbindelse gledelig å registrert den økte satsningen innen Feltprestkorpset de senere årene med hensyn til å heve det akademiske nivået i form av flere doktorgradsarbeider. Jeg er overbevist om at dette høynede kompetanse­nivået er noe som vil gavne hele Forsvaret på en positiv måte. Videre har Feltprestkorpset gjennom PACEM opprettet et viktig organ for etisk debatt. Bladet holder meget høyt nivå, og har etablert seg som det sentrale tidsskriftet for etisk og religiøs refleksjon i Forsvaret.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å gratulere Feltprestkorpset med de først 50 år! Selv om Forsvaret i dag står ovenfor nye og annerledes utfordringer enn tidligere, er det fortsatt behov for et oppegående feltprestkorps. Jeg ønsker lykke til med jubileet og de utfordringene som ligger fremfor dere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.