Krig og buddhisme på Sri Lanka – en motsetning?

For mange vil begrepene «buddhisme» og «vold» representere motsetninger. Både i Vesten og i ulike buddhistiske kulturer blir semittiske religioner, særlig islam og kristendommen, ofte konstruerte som voldelige religioner, mens buddhismen blir definert som en utelukkende fredelig, og ofte passiv, religion.

En viktig årsak til dette er buddhismens grunnleggende tanke om ikke-vold (a-himsa). Tanken er at vold mot ethvert vesen som befinner seg i gjenfødselens hjul, produserer dårlig karma for den personen som utøver volden.1Voldelige handlinger har ulike konsekvenser for utøveren, avhengig av hvor i det kosmiske hierarkiet offeret befinner seg. For eksempel, drap på mennesker betyr utvisning fra munkeordenen, mens drap på dyr kan sones. Det er videre en myte at buddhister er vegetarianere. Buddha mente at munkene skulle ta i mot all slags mat, men at dyr ikke skulle drepes for deres skyld. På Sri Lanka har dette ført til at slakting som regel utføres av muslimer. Likevel vet vi at svært voldelig konflikter finner sted i buddhistiske land. Det er derfor naturlig å spørre seg: Hvis kjernebudskapet i buddhismen er nestekjærlighet og ikke-vold, hvorfor utøves det så mye vold i buddhistiske samfunn som Burma eller Sri Lanka? Målet med denne artikkelen er å belyse forholdet mellom vold og buddhisme, med et spesielt blikk på Sri Lanka.

Buddhistisk hellig krig?

Med utgangspunkt i buddhismens tekster om ikke-vold er det nærliggende å tolke vold utført av buddhister som et avvik fra den buddhistiske læren. En slik tolkning er imidlertid i beste fall unyansert, fordi en del buddhister rettferdiggjør sin bruk av vold nettopp med henvisning til både de hellige tekstene og den buddhistiske tradisjonen.2Buddhas anliggende som religiøs tenker var ikke hvordan samfunnet skulle organiseres, men enkeltmenneskenes frigjøring fra gjenfødselens hjul. Tanker rundt statsstyre, kongens plikter, eller bruk av vold er derfor ikke like mye omhandlet i buddhismens hellige skrifter, som det for eksempel er i hinduismen. Buddhismens hellige skrifter, som består av tusenvis av tekster på mange ulike språk, inneholder faktisk en rekke historier om krig og om vold, og voldelige metaforer brukes flittig. For eksempel er Buddha ofte omkranset av hærstyrker, og Buddhaerobret hat, uvitenhet og grådighet. I en svært sentral tekst fortelles det om en rettferdig buddhistisk konge som flankeres av væpnede styrker.3Cakkavatti Sihananda Sutta En tolkning av denne teksten er at i visse tilfeller må selv en god buddhistisk konge ty til vold for å forsvare seg og buddhismen. Andre tolkninger vektlegger at teksten må forstås metaforisk og at hovedbudskapet er hvordan vold oppstår og ikke minst om hvordan volden kan opphøre gjennom rett innsikt. Den samme teksten brukes altså til å forsvare svært ulike standpunkt. Videre finner man også i den buddhistiske tradisjonen begrepet «religiøs» eller «rettferdig krig» (dharma yuddhaya), men som i de kristne og muslimske tradisjonene er dette et svært flertydig begrep. Det peker både mot en metaforisk krig, altså en indre, hellig strid, og mot en reell krig. Det er derfor helt sentralt å forstå den politiske og sosiale konteksten hellige tekster eller religiøse begreper brukes og forstås i, og hvilken betydning de eventuelt har for dagens konfliktsituasjoner.

Buddhistisk «rettferdig krig» i dagens Sri Lanka

Den mer enn tjue år lange borgerkrigen på Sri Lanka har kostet mer enn 60 000 menneskeliv. Borgerkrigen står mellom den singalesisk regjerningen på den ene siden og de tamilske tigrene (LTTE – Liberation Tigers of Tamil Eelam) på den andre. Den største delen av øyas befolkning er singalesiske buddhister, mens flesteparten av tamilene er hinduer.4Sri Lanka har også viktige kristne singalesiske og tamilske minoriteter. Det er ikke en religiøs konflikt, men buddhismen spiller en helt avgjørende rolle for singalesisk nasjonalisme.

Hellig land

Sentralt i den buddhistiske tradisjonen på Sri Lanka er ideen om Sri Lanka som et hellig, buddhistisk land. I følge tradisjonen ble det gitt av Buddha til singaleserne for at de skulle passe på Buddhas lære. Videre sier tradisjonen at Buddha besøkte Sri Lanka tre ganger på mirakuløst vis, og de stedene han skal ha besøkt har en helt spesiell status. Noen av disse stedene befinner seg innenfor det geografiske området som tamilene anser for å være deres tradisjonelle områder. En føderal løsning har flere ganger vært fremmet som en mulig løsning på konflikten, der tamilene vil få regionalt selvstyre over områdene nord og øst. De fleste buddhistene bor i sør og vest, og de frykter at et tamilsk selvstyre vil føre til at de ikke får tilgang på «den buddhistiske arven i nord og øst». Videre er det mange som mener at denne arven vil ødelegges, fordi den angivelig kan «bevise» at hele Sri Lanka en gang har vært buddhistisk og singalesisk. Dette er den grunnleggende årsaken for mange buddhister (både munker og lekfolk) sin motstand mot at tamilene skal få en egen stat, eller selvstyre på Sri Lanka. Den buddhistiske tradisjonen spiller altså en sentral i den pågående debatten om Sri Lankas politiske fremtid.

«Krig for fred»

Krigen har ført til at ulike synspunkter på vold og ’rettferdig krig’ har tvunget seg fram, og et sentralt spørsmål er hvordan man som buddhist skal forholde seg til konflikten. Argumenter både for og i mot krig blir legitimert ved henvisninger til buddhismens hellige skrifter og den buddhistiske tradisjonen, og det er svært viktig å få frem at det ikke finnes ett syn på konflikten på Sri Lanka som kan anses for å være detbuddhistiske. For eksempel er den buddhistiske munkeordenen (sanghaen) en svært sammensatt og løst organisert orden og kan ikke sies å fungere som en enhetlig politisk aktør. Tvert i mot, på Sri Lanka er det faktisk tradisjon for at de ulike singalesiske partiene knytter til seg ulike grupper av munker. Ved valget 2. april 2004 stilte også et nydannet «munkeparti til»5Dette partiet heter Jatika Hela Urumaya («Den nasjonale arven»). valg, noe som er et radikalt brudd med tradisjonen om at munker kan rådgi politikere, men stå utenfor partipolitikken. Munkene i det nye partiet er svært kritiske til fredsprosessen, og med sine hele ni representanter i parlamentet sitter de i en viktig vippeposisjon for fredsprosessens videre skjebne.

Munkene i parlamentet er tydelige i sitt standpunkt om ikke-vold, selv om de er fredsprosessen (og Norges) argeste kritikere. For både munker og lekfolk er det viktig å understreke at alle ønsker fred på Sri Lanka, men at man har ulike synspunkter på hvor veien til fred går. For eksempel var det mange munker som på midten av 1990-tallet støttet President Chandrika Bandaranaike Kumaratungas tanke om «Krig for fred». Den sammen tanken om nødvendigheten av en militær seier over de tamilske tigrene for «å beskytte buddhismen» og «å gjenopprette fred», synes å være dominerende blant dagens mest fremtredende buddhistiske munker. Kun noen få munker er per i dag aktive i de ulike fredsbevegelsene på Sri Lanka, selv om det er flere som jobber med forsoningsarbeid på lokalplanet.

Forsvaret av buddhismen

De gamle buddhistiske kongekrønikene6Mahavamsa («Den store krøniken»). er den viktigste kilden til buddhistisk rettferdig krig-ideologi på Sri Lanka. De forteller om den buddhistiske sivilisasjonens storhetstid med heltmodige konger som kjempet for et enhetlig, singalesisk og buddhistisk Sri Lanka og er ekstremt viktige ettersom de vises til som autoritative i ulike religiøse og politiske sammenhenger. Den store helten i disse krønikene er Duttugemunu, en singalesisk-buddhistisk konge som vinner et stort og blodig slag mot en tamilsk konge. Etter slaget har Duttugemunu store samvittighetskvaler og stiller spørsmålet til åtte buddhistiske arahater7En arahat er en munk som har virkeliggjort nibbana ved hjelp av en buddhas lære. Arahaten er selve hellighetsidealet i theravadabuddhismen, den buddhistiske retningen som dominerer i sør- og sørøst Asia. som kommer til hans palass: «Hvordan kan jeg trøstes, Ærede Herrer, jeg som har forvoldt millioners’ død?» De svarer ham:

Fra denne dåden oppstår ingen hindring på din vei til himmelen. Bare ett og et halvt menneske er blitt drept av deg, O menneskers Herre. Den ene hadde tatt til seg de tre tilflukter, den andre hadde tatt til seg de fem regler.8«Å ta til seg de tre tilflukter» betyr at man har valgt å følge buddhismens vei til frelse. «Å ta til seg til fem regler» betyr at man ønsker å etterleve buddhismens grunnleggende moralforeskrifter, blant annet regelen om å avstå fra å ta liv. Resten var ikke-troende og onde menn, ikke mer verd enn dyr. Men du vil bringe ære over Buddhas lære; bekymre deg derfor ikke, O menneskers Herre!9Mahavamsa, XXV, vers 108, min oversettelse fra engelsk.

Én tolkning av denne fortellingen sier at ikke-buddhister og de som kan sies å true buddhismen, kan drepes i en form for selvforsvar. Med sitt klare forsvar av vold i gitte situasjoner, representerer den en viktig kilde for en buddhistisk rettferdig krig-tenkning på Sri Lanka. Likevel er det tydelig at krigen volder kongen store samvittighetskvaler. Påbudet om ikke-vold står altså her veldig sentralt. Men kongen befinner seg i et etisk dilemma. Dersom han velger å følge det buddhistiske prinsippet om ikke-vold, vil han tape kongemakten. Hvis han bryter dette prinsippet, kan han som konge fortsette som beskytter av buddhismen. Kongen velger å la hensynet til buddhismen gå foran prinsippet om ikke-vold, og den buddhistiske tradisjon på Sri Lanka anser ham derfor som en god buddhistisk konge.

Mange buddhister føler i dag at buddhismen er truet på Sri Lanka. På den ene siden er den truet av en stat som er for sekulær, på den andre siden av kravene om en selvstendig tamilsk stat og direkte voldelige angrep mot buddhistiske mål utført av de tamilske tigrene. I denne situasjon mener derfor mange radikale munker at kriteriene for en rettferdig krig er blitt oppfylt; Sri Lanka og buddhismen må forsvares, hvis nødvendig med voldelig midler. Det er i denne sammenhengen viktig å påpeke at de munkene som støtter en militær løsning på konflikten også mener at buddhismens hovedbudskap er toleranse og ikke-vold. Det er derfor få munker som direkte oppfordrer til voldsbruk, eller selv tyr til våpen. Det er likevel vanlig å akseptere tanken om at konflikten bare kan løses med militære midler. Med henvisning til kong Duttugemunu mener mange at i gitte situasjoner er krig ikke bare akseptabelt, men også nødvendig som en buddhistisk plikt.

Buddhistiske velsignelser av hæren

Selv om de færreste munker direkte deltar i voldshandlinger, er det mange som aktivt støtter hærens krig i de tamilskdominerte områdene ved å velsigne hærens flagg, bygge templer og holde prekener i militære anlegg, eller på andre måter å framkalle beskyttelse for soldatene. I noen spesielle tilfeller har også munker latt seg avfotografere mens de frakter våpen for hæren. Dette viser at buddhismen som en sosial størrelse deltar svært aktiv i samfunnslivet og i krisesituasjoner (som en krig), og at man ikke kan redusere buddhismen til å bare omhandle enkeltindividets vei til frelse.

Det er viktig å understreke at det finnes mange ulike syn på konflikten på Sri Lanka og på den pågående fredsprosessen. Både total pasifisme og rettferdig krig finner sin legitimering i buddhismens hellige tekster og i den buddhistiske tradisjonen. Buddhismen som religiøst system, så vel som en sosial størrelse, gis mening av buddhister selv, avhengig av den sosiale og politiske kontekst. Jeg mener derfor at man må forstå buddhismen gjennom buddhistiske aktørers handlinger og deres tolkninger av egen tradisjon i en aktuell konfliktsituasjon, og ikke utelukkende gjennom religiøse teksters religiøse idealer.

English Summary

Is War and Buddhism a contradiction? Non-violence is a basic thought in Buddhism, but still there exist very violent conflicts in Buddhist countries. The author shows that this violence is justified both from holy scriptures and from the Buddhist tradition. In Sri Lanka we find different wievs on violence, but both total pacifism and just war base argumentation on scriptures and tradition.

Litteraturliste

Bartholomeusz, Tessa J. (2002): In Defense of Dharma: Just-War Ideology in Buddhist SriLanka, London: RoutledgeCurzon.

Bartholomeusz, Tessa J. and Chandra R. de Silva (1998) (eds) in: Buddhist Fundamentalism and Minority Identities in Sri Lanka, New York: State University of New York Press.

Gombrich, Richard F. (1988): Theravada Buddhism – A Social History from Ancient Benares to Modern Colombo, London & New York: Routledge.

Jacobsen, Knut A. (2000): Buddhismen, Oslo: Pax Forlag.

Kapferer, Bruce (1988): Legends of People, Myths of State: Violence, Intolerance, and Political Culture in Sri Lanka and Australia, Washington, D.C.: Smithsonian Institution Press

Kemper, Steven (1991): The Presence of the Past. Chronicles, Politics, and Culture in Sinhala Life, New York: Cornell University Press.

Mahavamsa, (1993) translated by Wilhelm Geiger and from German into English by Mabel Haynes Bode, New Delhi: Asian Educational Services.

Seneviratne, H. L. (1999): The Work of Kings. The New Buddhism in Sri Lanka, Chicago: The University of Chicago Press.

Spencer, Jonathan (2000): A Sinhala Village in a Time of Trouble. Politics and Change in Rural Sri Lanka, New Delhi: Oxford University Press.

Tambiah, Stanley J. (1986): Sri Lanka. Ethnic Fratricide and the Dismantling of Democracy, Chicago: The University of Chicago Press.

Tambiah, Stanley J. (1992): Buddhism Betrayed? Religion, Politics and Violence in Sri Lanka, Chicago: The University of Chicago Press.

Fotnoter   [ + ]

1. Voldelige handlinger har ulike konsekvenser for utøveren, avhengig av hvor i det kosmiske hierarkiet offeret befinner seg. For eksempel, drap på mennesker betyr utvisning fra munkeordenen, mens drap på dyr kan sones. Det er videre en myte at buddhister er vegetarianere. Buddha mente at munkene skulle ta i mot all slags mat, men at dyr ikke skulle drepes for deres skyld. På Sri Lanka har dette ført til at slakting som regel utføres av muslimer.
2. Buddhas anliggende som religiøs tenker var ikke hvordan samfunnet skulle organiseres, men enkeltmenneskenes frigjøring fra gjenfødselens hjul. Tanker rundt statsstyre, kongens plikter, eller bruk av vold er derfor ikke like mye omhandlet i buddhismens hellige skrifter, som det for eksempel er i hinduismen.
3. Cakkavatti Sihananda Sutta
4. Sri Lanka har også viktige kristne singalesiske og tamilske minoriteter.
5. Dette partiet heter Jatika Hela Urumaya («Den nasjonale arven»).
6. Mahavamsa («Den store krøniken»).
7. En arahat er en munk som har virkeliggjort nibbana ved hjelp av en buddhas lære. Arahaten er selve hellighetsidealet i theravadabuddhismen, den buddhistiske retningen som dominerer i sør- og sørøst Asia.
8. «Å ta til seg de tre tilflukter» betyr at man har valgt å følge buddhismens vei til frelse. «Å ta til seg til fem regler» betyr at man ønsker å etterleve buddhismens grunnleggende moralforeskrifter, blant annet regelen om å avstå fra å ta liv.
9. Mahavamsa, XXV, vers 108, min oversettelse fra engelsk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.