For en tid tilbake offentliggjorde Røde Kors i samarbeid MMI en undersøkelse som konkluderte med at forstemmende få i vårt land hadde kjennskap til Genevekonvensjonene. Bare 28% av de spurte visste hva disse handlet om. Selv om undersøkelsen viser at kunnskapene om krigens folkerett er mangelfull, gir langt de fleste nordmenn tilslutning til det verdigrunnlaget som kommer til uttrykk i konvensjonene. Over 80% av de spurte mener at det finnes midler og metoder som ikke er tillatelig å bruk i krig. Imidlertid mener 12% av de spurte at det ikke kan settes grenser for hvilke midler og metoder en kan ta i bruk i krigsøyemed.
Undersøkelsen viser at kunnskap om krigens folkerett utgjør en vesentlig forskjell med henblikk på hvilke handlinger en er villig til å akseptere. De av respondentene som har gjennomført militærtjeneste, har større kunnskap om hva som er lov og ikke lov i krig enn hva som er tilfelle for resten av befolkningen, og at dette gjenspeiles i deres holdninger.
Utdanning i Krigens folkerett er en vesentlig del av enhver militær opplæring. Det er derfor prisverdig at det i disse dager settes fokus på dette problemfeltet fra forsvarsledelsens side og at det tas skritt for å kvalitetssikre denne utdannelsen. Kunnskaper om rettsregler i seg selv er imidlertid ingen garanti for rett handling. Dersom ikke denne kunnskapen er forankret i et sett sunne verdier og gode holdninger, hjelper det ikke hvor mange bestemmelser i krigens folkerett en kan gjengi. Undervisning i krigens folkerett må etter vårt syn sees i sammenheng med et bevisst og kontinuerlig holdningsskapende arbeid.
Fangebehandlingen i Abu Ghraib fengselet i Irak har sjokkert store deler av verden. I dette nummeret av PACEM gir tidligere krigsadvokat Arne Willy Dahl til beste en artikkel som vurderer dette i folkerettslig lys.
Under humanioradagene ved Universitetet i Oslo april 2004 drøftet en blant annet Krigens nye ansikt. Vi er glad for å kunne trykke tre av de foredragene som ble holdt under dette seminaret.
Feltprestkorpset, i samarbeid med Den norske kirkes presteforening og Norsk Lærerakademi avsluttet i fjor høst et etterutdanningsprogram i kulturforståelse. Den andre hovedbolken i dette nummeret består av fire lett bearbeidede oppgaver fra programmet: Ole Dagfinn Østhus skriver om islamsk fundamentalisme; Øystein Fløs oppgave handler om østlig ortodoks spiritualitet; Lino Lubiano har intervjuet representanter for ulike religiøse trossamfunn i det gamle Jugoslavia om deres forhold til deres gudshus/helligdommer; og Tor Simen Olbergs artikkel er en analyse av bosnisk islam.
PACEM lanserer i dette nummeret en «nyskapning». Ved krigsskolene skrives det stadig vekk prosjektoppgaver innenfor de temaområder vi fokuserer på. Mange av dem fortjener et bredere publikum enn sensorkollegiet. Vi kan ikke love at vi til enhver tid klarer å videreformidle arbeider av denne typen, men vi håper at det ikke er en engangsforeteelse når vi i dette nummeret trykker en omarbeidet utgave av Erik Tandbergs fordypningsoppgave fra Krigsskolens 2. avdeling (KS 1). Oppgaven fikk svært god karakter.
To ting til slutt:
I forrige nummers leder kom vi i skade for å feiltolke nyhetsstoff fra norske aviser dit hen at hele den norske styrken i Irak bar genferkorset på sine uniformer fordi de var øremerket for humanitær innsats. Fra gode venner i Telemark bataljon er jeg gjort oppmerksom på at så ikke er tilfelle. Selv om dette bare var en parentes i vårt anliggende, vil vi allikevel beklage at vi har brakt til torgs feilinformasjon om våre styrkers praksis på dette området
Undertegnede har tiltrådt ny stilling i Feltprestkorpset denne våren og takker som en konsekvens av det av som redaktør for PACEM. Stafettpinnen overleveres til krigsskoleprest Are Eidhamar, i trygg forvisning om at han vil føre PACEMS gode tradisjoner videre. Takk for meg.