For en tid tilbake offentliggjorde Røde Kors i samarbeid MMI en undersøkelse som konkluderte med at forstemmende få i vårt land hadde kjennskap til Geneve­konvensjonene. Bare 28% av de spurte visste hva disse handlet om. Selv om undersøkelsen viser at kunnskapene om krigens folkerett er mangelfull, gir langt de fleste nordmenn tilslutning til det verdigrunnlaget som kommer til uttrykk i konvensjonene. Over 80% av de spurte mener at det finnes midler og metoder som ikke er tillatelig å bruk i krig. Imidlertid mener 12% av de spurte at det ikke kan settes grenser for hvilke midler og metoder en kan ta i bruk i krigsøyemed.

Undersøkelsen viser at kunnskap om krigens folkerett utgjør en vesentlig forskjell med henblikk på hvilke handlinger en er villig til å akseptere. De av respondentene som har gjennomført militærtjeneste, har større kunnskap om hva som er lov og ikke lov i krig enn hva som er tilfelle for resten av befolkningen, og at dette gjenspeiles i deres holdninger.

Utdanning i Krigens folkerett er en vesentlig del av enhver militær opp­læring. Det er derfor prisverdig at det i disse dager settes fokus på dette problem­feltet fra forsvarsledelsens side og at det tas skritt for å kvalitetssikre denne utdannelsen. Kunnskaper om rettsregler i seg selv er imidlertid ingen ga­ranti for rett handling. Dersom ikke denne kunnskapen er forankret i et sett sunne verdier og gode holdninger, hjelper det ikke hvor mange bestemmelser i krigens folkerett en kan gjengi. Undervisning i krigens folkerett må etter vårt syn sees i sammenheng med et bevisst og kontinuerlig holdningsskapende arbeid.

Fangebehandlingen i Abu Ghraib fengselet i Irak har sjokkert store deler av verden. I dette nummeret av PACEM gir tidligere krigsadvokat Arne Willy Dahl til beste en artikkel som vurderer dette i folkerettslig lys.

Under humanioradagene ved Universitetet i Oslo april 2004 drøftet en blant annet Krigens nye ansikt. Vi er glad for å kunne trykke tre av de foredragene som ble holdt under dette seminaret.

Feltprestkorpset, i samarbeid med Den norske kirkes presteforening og Norsk Lærerakademi avsluttet i fjor høst et etterutdanningsprogram i kulturfor­ståelse. Den andre hovedbolken i dette nummeret består av fire lett bearbeidede oppgaver fra programmet: Ole Dagfinn Østhus skriver om islamsk fundamen­talisme; Øystein Fløs oppgave handler om østlig ortodoks spiritualitet; Lino Lubiano har intervjuet representanter for ulike reli­giøse trossamfunn i det gamle Jugoslavia om deres forhold til deres guds­hus/helligdommer; og Tor Simen Olbergs artikkel er en analyse av bosnisk islam.

PACEM lanserer i dette nummeret en «nyskapning». Ved krigsskolene skrives det stadig vekk prosjektoppgaver innenfor de temaområder vi foku­serer på. Mange av dem fortjener et bredere publikum enn sensorkollegiet. Vi kan ikke love at vi til enhver tid klarer å videreformidle arbeider av denne typen, men vi håper at det ikke er en engangsforeteelse når vi i dette nummeret trykker en omarbeidet utgave av Erik Tandbergs fordypningsoppgave fra Krigsskolens 2. avdeling (KS 1). Oppgaven fikk svært god karakter.

To ting til slutt:

I forrige nummers leder kom vi i skade for å feiltolke nyhetsstoff fra norske aviser dit hen at hele den norske styrken i Irak bar genferkorset på sine unifor­mer fordi de var øremerket for humanitær innsats. Fra gode venner i Telemark bataljon er jeg gjort oppmerksom på at så ikke er tilfelle. Selv om dette bare var en parentes i vårt anliggende, vil vi allikevel beklage at vi har brakt til torgs feilinformasjon om våre styrkers praksis på dette området

Undertegnede har tiltrådt ny stilling i Feltprestkorpset denne våren og takker som en konsekvens av det av som redaktør for PACEM. Stafettpinnen over­leveres til krigsskoleprest Are Eidhamar, i trygg forvisning om at han vil føre PACEMS gode tradisjoner videre. Takk for meg.