Uklarhet?

Vår deltakelse i internasjonale operasjoner er under debatt.De siste rundene har dreid seg om hvorvidt norske soldater i Irak i realiteten er en del av okkupasjonsstyrken eller om de – fordi de er øremerket for humanitær innsats (og utstyrt med genferkorsmerkede uniformer!) – er en del av det internasjonale samfunnets bidrag til gjenoppbyggingen av landet. Sentralt står spørsmålet om hvilke rules of engagement de norske styrkene er underlagt.  Når korrumperer bruk av militærmakt et eventuelt humanitært engasjement?

Rettferdig krig-tradisjonen har rett intensjon som et av de kriteriene den benytter når den skal vurdere bruk av militære maktmidler.Kriteriet har bæring både på premissene for maktbruken og på de mål en militæraksjon sikter mot. Den må være fundert på og dreet ut fra moralsk-rettslige forpliktelser og ha som målsetting å gjenopprette livsvilkår preget av fred og rettferdighet.  Egeninteresse og snevre politiske gevinster er diskvalifisert som motivasjonsgrunnlag. Det gjelder både når målsettingene er åpenlyse og uttalte, og når de er eller mindre kamuflert som humanitært engasjement. Der andre motiver blir stående som de egentlige drivkreftene bak en intervensjon, tjener de bare til å korrumpere aksjonen.

Sammenblandingen av ulike operasjonskonsept – slik vi tidligere har sett det i Jugoslavia og Somalia –  bidrar også til å sette spørsmålstegn ved troverdigheten. Nåe en og samme entrepenør driver to operasjoner med helt forskjellig sikte i et og samme operasjonsområde, blir situasjonen i beste fall uoversiktlig.  Det er absolutt nødvendig med klare linjer hva intensjon og målsetting angår.  Restitusjonsmotivet begrenser i utgangspunktet de legitime handlingsalternativene for humanitære intervensjonsstyrker. Vold og ødeleggelse må begrenses til et absolutt minimum og kan bare aksepteres innenfor en utvidet selvforsvarsramme: Forsvar av sivilbefolkningen, forsyningslinjer og egne styrker. de siste ukenes debatt gir i hvert fall grunn til å spørre om rammene for våre styrker er tilstrekkelig klare.

Dette nummeret av PACEM er viet to hovedtema:  det første, «Religion og konflikt», gjengir foredrag som president for International Center for Religion and Diplomacy i Washington, Douglas Johnston, general Trond Furuhovde og biskop Gunnar Stålset holdt under Feltprestkorpsets jubileumskonferanse sist høst, «Conflict and Peace – religion the Missing Link?»

Det andre hovedtemaet er delvis foranlediget av den debatten som oppstod i kjølevannet av offentliggjøringen av Bård Mælands forskningsrapport om holdninger hos norske KFOR-soldater.  Fire av bidragene i dette nummeret relaterer seg i større eller mindre grad til denne tematikken. «Hvilken ballast trenger en god soldat», spør forsker ved PRIO, Henrik Syse.  Oberstløytnant Martin Hjelmervik Næss analyserer hvilken rolle soldatenes sympatier og antipatier kan spille i internasjonale fredsoperasjoner i artikkelen «Moralske dilemmaer i fredstjeneste».  Kapteinløytnant Olav Kjellevold Olsen har i sin hovedoppgave ved Norsk lærerakademi blant annet undersøkt norske offiserers evne til moralsk tenkning og lar oss få innblikk i sine funn i artikkelen «Er ein god offiser ein god offiser?». Magnus Erikson – offiser i den svenske armeen – ser på muligheten for å utvikle et relevant verdigrunnlag for Forsvaret under overskriften «Idealism eller professionalism?»

Vi har funnet plass til ytterligere tre bidrag.  det første er Sturla Stålsets bearbeiding av et foredrag han holdt på Forsvarets stabsskole høsten 2001: «Med rett til å angripe? Etisk vurdering avforkjøpsangrep og preventiv krigføring».

Militärdekan Werner Krätschell er ansvarlig for feltpresttjenesten i det østlige Tyskland.  Hans foredrag fra Feltprestkorpset åskonferanse sist høst, «Chances for Chaplaincy in the Past and Future», gjenspeiler Krätschells erfaringer som prest i Øst-Berlin før murens fall og er vel verdt å lese.

Til slutt gjengir vi biskop Gunnar Stålsets preken fra Feltprestkorpsets jubileumsgudstjeneste i Oslo domkirke på Bots- og bededag 2003.

To bokanmeldelser har vi også funnet plass til:  Raag Rolfsen har lest Henrik Syses bok «Rettferdig krig» og vår danske kollega Peter Skov-Jakobsen har anmeldt «Seierens melankoli» av paul Otto Brunstad.

God lesning!

PS:  redaksjonen beklager at dette nummeret av PACEM er blitt forsinket. I hovedsak skyldes dette at redaktøren ikke har klart å fylle det tomrommet som redaksjonssekretær Are Eidhamars beordring til internasjonal tjeneste har medført.  Vi skal imidlertid anstrenge oss for å komme tilbake i rute til neste nummer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.