Bokanmeldelser og kommentarer

Tillitens teknologi

tillidens-teknologi-den-militaere-ethos-og-viljen-til-dannelse-ph-d-afhandlingKatrine Nørgaard: Tillidens teknologi. Den militære ethos og viljen til dannelse. Institutt for Antropologi, Det Samfunnsvidenskabelige Fakultet, Københavns universitet, 2004. 218 sider

 

Fredsbevarende operasjoner er blitt et av de vestlige militære styrkers viktigste innsatsområder. Det er ikke lenger territoriale grenser som i samme grad som tidligere står i fokus, men universelle folkerettslige normer og prinsipper. Slike sikkerhetspolitiske endringen får konsekvenser for fredsbevarende militære enheters organisering og lederskap. Det er disse praktiske endringene på hverdagsplanet som er i fokus i den danske antropologen Katrine Nørgaards doktoravhandling. For bedre å kunne beskrive disse endringene lot hun seg høsten 2000 innrullere i den danske KFOR-styrken i Kosovo. Gjennom deltagende observasjon, der hun ble en del av det militære praksisfellesskapet, etablerte hun et innsideperspektiv i forhold til feltet hun skulle studere. Det har blitt en spennende studie med mange gode og relevante perspektiver for etikk- og lederskapsutdanningen innen vårt hjemmelige Forsvar.

Sentralt i Nørgaards avhandling står de militære utfordringene i møte med endringer både på det lokale og globale plan. For å få et grep på disse endrings­prosessene tar hun i sitt teorikapittel utgangspunkt i begrepene modernitet og liminalitet. Begge begrepene peker i retning av en verden som hele tiden er omskriftelig og uforutsigbar. I utvikling av disse begrepene på et organisasjonsmessig plan trekker hun inn spennende teoretikere som Richard Sennett, Ole Fogh Kirkeby og ikke minst Niklas Luhmann. Her er har Nørgaard gjort en god jobb med å synliggjøre de ulike teoretiske posisjonene på en opplysende og avklarende måte. Selv om dette nok gjør avhandlingen teoretisk fremtung og til tider fortrenger det spennende empiriske stoffet, er dette likevel for denne leseren noe av det mest spennende i avhandlingen.

Grense eller liminalitetsbegrepet anvendes så for å beskrive de rammefaktorene som fredsbevarende operasjoner skal fungere innenfor. Problemet oppstår når en organisasjon preget av byråkratiske, formelle og hierarkiske strukturer skal forholde seg til uventede, kaotiske og uoversiktlige hendelser. I møte med slike situasjoner tvinges den militære organisasjonen til å endre sine lederskapsprinsipper. Nørgaard beskriver den nye formen for ledelse og kontroll som desentralisert og tillitsbasert. Dette er knyttet til at de militære oppgavene i en fredsbevarende operasjon må ivaretas av små mobile enheter, spredt over et stort område og der trusselbildet hele tiden er i endring. Omformingen av den militære kommandostrukturen som denne situasjonen fremtvinger, gir soldaten mer frihet, men øker samtidig kravet om disiplinering og selvkontroll.

Til dette kommer det at den militære innsatsen mer er rettet mot beskyttelse av verdier enn territorier. Dette gjør begrepet tillit til et sikkerhetspolitisk tema i spenningen mellom sivile og militære styrker. Utfordringene blir for de militære styrkene å fremstå så troverdig og tillitsvekkende som mulig. Både den enkelte soldat og de ulike avdelingene vil måtte forvalte sin frihet og sitt handlingsrom på en måte som samsvarer med det militære etos og dets dannelsesidealer. Nørgaards fremhever i denne sammenheng korpsånd, lojalitet, selvdisiplin og profesjonelle holdninger som de sentrale elementene i et slikt ideal.

Med utgangspunkt i begrepet dannelse introduserer Nørgaard begrepet govermentality. Dette er et uttrykk (lånt fra Foucault) som betegner en ledelsesrasjonalitet og moralitet som ikke lar seg redusere til håndhevelse av en rekke lover og regler. Det viktige blir en dannelsespraksis med vekt på selvkontroll og evne til å underordne egeninteressen under fellesskapets interesser og målsettinger. På den måten transformerers en tidligere byråkratisk kontroll til en form for individuell ansvarlighet og selvkontroll. Slik sett, påpeker Nørgaard, frigjøres den enkelte soldat til å utøve egen dømmekraft og til å foreta egne, selvstendige valg.

Linken mellom individ og organisasjon blir da en felles forståelse av hvilke idealer og verdier en kjemper for. Selv om denne måten å tenke militærorganisering på, fremhever det individuelle aspektet sterkere enn tidligere, holdes soldatene sammen gjennom et felles sett av verdier og holdninger. Økt frihet til den enkelte gjør imidlertid den militære organisasjonen mer sårbar. Men denne sårbarheten, det at en er utlevert til andres innsats og må stole på den, gjør at fellesskapet med dem som en skal forsvare og beskytte blir styrket. En militær organisasjon vil da i en fredsbevarende operasjon kunne fungere som en siviliserende dannelsesmakt.

Nørgaards avhandling er svært spennende lesning. Selv om de teoretiske passasjene til tider kan gjøre den noe tung å lese, vil den kunne være en kilde til kunnskap og innsikt som vil kunne berike både tenkning, undervisning og ledelse for mennesker som er opptatt av de militær styrkers ledelse, rolle og organisering i årene som kommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.