Å forstå de andre

Karikaturtegninger av Muhammed har preget nyhetene den siste tiden. Det har vært et slående eksempel på hvor fort uro kan spre seg i dagens informasjons­samfunn og at dette kan være svært vanskelig å forutse. Dyktige agitører på hver side benytter seg av situasjonen for å fremme sine interesser og spre sine fiendebilder. De spiller gjerne hemningsløst på underliggende konflikter, noe ikke minst de norske soldatene i Meymaneh i Afghanistan fikk oppleve. Samtidig er det også slik at åpen informasjon tjener den gode sak, på den måten kan krigshisserne og profitørene imøtegås og stilles til ansvar. Karikaturtegningene viser også hvor vanskelig det er å forstå hverandre. Det er ikke lett for oss som er oppvokst i et individualistisk vestlig samfunn, og som virkelig har lært å sette pris på ytringsfriheten, å forstå reaksjonene fra samfunn preget av en helt annen forståelse av hva det vil si å være menneske. En kan derfor også undre seg over at noen av de som nå sterkest har betont ytringsfrihetens viktighet i Norge, tilhører grupper som tidligere sterkt har protestert på blasfemi i forhold til egne verdier, og derfor burde ha de beste forutsetningene til å forstå hva dette dreier seg om.

En av Forsvarets aller viktigste oppgaver framover blir nettopp å kunne forstå og gjøre seg forstått i andre kulturer, det gjelder både i forhold til dem vi samarbeider med under de ulike operasjonene og i forhold til de kulturene vi møter der vi kommer. I dag er vi i ferd med å utvide vårt engasjement i Afrika. Dette betyr at vi om kort tid trolig vil ha et større styrkebidrag på plass i Sudan. Et slikt nærvær vil utvilsomt by på mange og ulike krevende utfordringer, noe ikke minst de mange observatørene som har vært i Afrika kan fortelle om. PACEM vil derfor i tiden som kommer bidra til å sette fokus på Afrika. Dette er viktig for å kunne forutse noe av den etiske, religiøse og kulturelle kompleksiteten som et militært nærvær på dette kontinentet står overfor. Den første artikkelen vi trykker i dette nummeret setter søkelyset på religionens og ikke minst kirkens rolle i det afrikanske samfunnet. Dette er to forhold som er avgjørende for å forstå de politiske og sosiale prosessene som preger mange av de nasjonale og etniske konfliktene som har herjet og fortatt preger denne verdensdelen. Vi har i den forbindelse bedt Øyvind Eide, mangeårig afrikamisjonær og nå rektor ved praktiskteologisk avdeling ved Misjonshøgskolen i Stavanger, gi oss en innføring i dette problemområdet med utgangspunkt i Etiopias historiske og aktuelle situasjon. Artikkelen viser hvordan ulike kirkesamfunn med sine forskjellige teologiske profiler har vært medspillere og motspillere til den rådende makteliten og dermed også til landets nasjonale og politiske utvikling. Videre har vi bedt major Ole Øiseth skissere opp litt av bakgrunnen for konflikten i Sudan, samt hvordan FN prøver å møte utfordringene. Øiseth arbeidet i 2005 som stabsoffiser i FN-misjonen i Sudan, der han primært hadde personellansvar for observatører.

I januar i år ble boka Militæretikk presentert. I utgangspunktet er boka skrevet for kadettene ved krigsskolene, rett og slett fordi vi har manglet en bok som har tatt opp dilemmaer og moralske utfordringer som møter de som velger offisersyrket. Boka ønsker å styrke militæretisk tenkning, på samme måte som PACEM. Vi trykker de tre innleggene fra lanseringsdagen, samt en bokomtale.

Major og feltprest Arvid Seines har sett nærmere på og sammenliknet de tre nordiske helgenkongene, vår hellig Olav, danskenes Knud og svenskenes Erik. Hvilken betydning hadde de i sin samtid og hva kjennetegnet dem? Stabsprest Nils Terje Lunde debatterer feltpresttjenesten i lys av den lutherske toregimentslæren, som i vår lutherske tradisjon har vært verktøyet til å skille mellom det åndelige og det verdslige ansvarsområdet – og i Forsvaret til å finne skillet mellom det kirkelige og det militære.

Vi oppfordrer til debatt. Tidligere lærer ved Krigsskolen, Hans Børsheim, kommenterer Nils Faarlunds artikkel i forrige nummer i forhold til situasjonsorientert lederskap.

Til slutt noen ord om PACEMs framtidige tidsskriftsmessige profil. Vi er inne i en tid der stadig flere bidragsytere gjerne vil publisere sine artikler i tidsskrifter som kan gi uttelling i form av poenger i det ny krediteringssystemet som er i ferd med å innarbeide seg på høgskoler og universiteter. PACEM vil i løpet av det kommende året søke om å bli godkjent som et nivå 1 tidsskrift. For å få denne godkjenningen er vi imidlertid avhengig av å kunne tilby en fagfellevurdering av artikler der forfatteren ønsker dette. Vi er i den forbindelse i gang med et prøveprosjekt der dette blir tilbytt de ulike forfatterne. I dette nummeret er Øyvind Eides artikkel fagfellevurdert, om enn på en uforpliktende måte. Redaksjonen ser for seg en fremtidige todeling av tidsskriftet, der vi både har poeng­givende og ikke-poenggivende artikler i samme nummer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.