Bokanmeldelser og kommentarer

Et vell av perspektiver

militaeretikkNils Terje Lunde & Bård Mæland (red.): Militæretikk, Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2006, ISBN: 978-8-25-192097-1. 224 sider.

Militære styrkers legitimitet og oppførsel kan analyseres fra mange ståsteder. Denne nye boken om militæretikk, med opphav midt i PACEMs redaksjon og det norske feltprestmiljøet, klarer å kombinere imponerende mange ståsteder på en gang, uten dermed å bli rotete eller uklar. Leter man etter en oversikt over de etiske utfordringer vårt norske forsvar står overfor, fra den politiske ledelse til den menige soldat, vil man finne en stor mengde av dem her, godt anrettet av levende og innsiktsfulle penner.

Perspektivgiver

Boken består av 11 kapitler, fordelt mellom feltprestene Nils Terje Lunde, Bård Mæland, Paul Otto Brunstad og Are Eidhamar. Hvert kapittel avsluttes med et knippe oppgaver og en nyttig bibliografi. Med det er bokens pedagogiske innretning som lærebok klart antydet. Kapitlene fungerer imidlertid godt også som debatterende essays, rike på oppdaterte eksempler og henvisninger til den pågående politiske debatten.

Samtidig er forfatterne tilbakeholdne med å trekke konklusjoner – noen ganger i så stor grad at enkelte kapitler kan synes å avsluttes noe abrupt. Men dette er primært en styrke for boken. Den krever av leseren refleksjon og stillingtagen, samtidig som den ikke skaper sterke sympatier med eller antipatier mot forfatterne underveis.

Det beste uttrykket for det boken representerer, er «perspektivgiver». Den anretter på lettfattelig og samtidig utfordrende vis spørsmålene om forsvarets legitimitet og militærmaktens bruk, og viser dernest frem forskjellige ståsteder disse spørsmålene kan betraktes fra. Faren ved slik «perspektivering» er at den kan bli distansert – at et eksistensielt ladet stoff kan bli blodfattig og formalistisk. Men bruken av eksempler og historier, og forfatternes rike innsikt og erfaring, forhindrer at boken får et slikt preg.

I tillegg gir boken innsikt i en rik filosofisk tenkning om krig, etikk og menneskelig adferd. Ved referanser til både hjemlige og internasjonale tenkere gis leseren et kart over noen uhyre viktige debatter i åndshistorien, særlig debattene om rettferdig krig (både ad bellum og in bello) og om menneskets ondskap.

Formelle rammer

Meget fortjenstfullt er det at boken også underkaster de formelle rammene for militærmakten en etisk diskusjon. De siste årenes store omlegging av Forsvaret, med nye anbudsordninger og retningslinjer av alle slag, blir klart redegjort for – og deretter diskutert i lys av deres evne til å virkeliggjøre Forsvarets egentlige funksjon. Slik vil også mennesker med skepsis til militærvesenet kunne få mye ut av å lese boken, siden de vil se at også det institusjonelle rammeverket dissekeres og analyseres. Likevel forblir leseren aldri i tvil om forfatternes grunnleggende lojalitet til – og plassering innenfor – det norske forsvaret.

Prestenes bidrag?

Etter denne hyllest – kan det være noe å kritisere? Ja, to mindre punkter må tas opp; det første substansielt, det andre formelt:

Boken er skrevet av fire feltprester. Det merkes særlig når spørsmål om skyld, skam og mening bringes til torgs. Likevel opplever jeg at forfatterne kunne ha gitt mer av seg selv – som prester. Boken skal riktignok kunne leses av alle norske soldater og offiserer, og andre interesserte, uavhengig av livssyn. Den er en bok om etikk, ikke teologi. Likevel har den kristne tradisjonen og det kristne menneskesynet et knippe ressurser – men også en del historiske konflikter – som man gjerne skulle se disse kloke forfatterne reflektere rundt. I siste instans: Det at vi står overfor forfattere som ser menneskelivet som hellig, som gudvillet, som godt, hva får det å si for deres møte med den ondskap krigen så ofte representerer? Ett eneste kapittel der forfatterne taler som teologer, ikke bare som etikere, ville ha gitt boken en ekstra dimensjon – selv om det kapitlet måtte ha vært utformet med en økumenisk bevissthet for slik ikke å virke innsnevrende eller sekterisk. Når man vet at den ene av bokens redaktører har skrevet det norske feltprestkorpsets historie, og dermed kjenner møtet mellom kristendom og militærvesen bedre enn de fleste, burde et slikt kapittel ha vært fullt mulig å inkludere – og det ville ha vært svært interessant. Man kunne dessuten ha brukt det som et utgangspunkt for å diskutere religionens ambivalente plass i vår verden av konflikter og terrorisme, et tema som er overraskende lite fremtredende i boken.

Min andre innvending går til både forlag og redaktører: Lær dere kommaregler! Språkvask alle artiklene! Stryk unødige ord og tunge formuleringer! Litt for mange av bokens artikler synes å ha gått rett fra datamaskinens tekstbehandlingsprogram til ferdig ombrukket bok. For all del, forfatterne skriver jevnt over godt, og rene trykkfeil er det få av. Men den språklige kvaliteten blir for ujevn – det er for tydelig at den siste finpussen, som nok tar minst to uker ekstra og gir en hver forfatter grå hår, langt på vei er utelatt. Det er synd. Det gjør sikkert at de fire forfatterne har klart å møte deadline og har ivaretatt en mørkere hårmanke. Men det reduserer leseopplevelsen noe. Ikke mye, men nok til at det må nevnes.

Viktig tilskudd

Disse kritiske merknader skal ikke stå i veien for totalinntrykket av en nyttig, bred og perspektivrik bok. Den vil utgjøre et viktig tilskudd til militær undervisning på alle nivåer. Og siden den er skrevet av mennesker med så stor nærhet til den harde, militære virkelighet, fremstår den også som ekte. Her er det ikke naive sivilister som kommer med livsfjerne ønsker om snille soldater og ufarlige kriger. Her dukker man godt ned i den søle og møkk som er krigens natur – og insisterer på at mennesker som tar på seg det store offer å manøvrere seg inn i denne søla, skal kunne reise seg igjen etterpå som hele mennesker med moral og integritet i behold.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.