Bokanmeldelser og kommentarer

retfaerdig-krigCarsten Selch Jensen (red): Retfærdig krig: om legitimeringer af krig og voldsudøvelse i historien, Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2006. ISBN 978-8-77-674139-6. 256 sider.

Legitimering av krig og voldsutøvelse

De siste årene er det utgitt flere interessante bidrag innenfor temafeltet krig – religion – etikk på et skandinavisk språk. Særskilt kan her nevnes Torkel Brekkes bok Vold og religion og Henrik Syses Rettferdig krig?  I nr 1 (2006) hadde undertegnede en bokomtale av den danske boken Krigens legitimitet fra 2005. De nå omtalte boken Retfærdig krig: om legitimeringer af krig og voldsudøvelse i historien kan plasseres i denne rekken.

Den konkrete bakgrunnen for boken er et seminar på avdeling for kirkehistorie ved Københavns universitet i 2004, med samme tema som bokens tittel. Nå kan man spørre om boken er en variasjon over samme tema som allerede er dekket i de andre nevnte bøkene, eller den bidrar med nye og relevante perspektiver. Både religionens betydning for legitimering av krig, hovedinnholdet i rettferdig krig-tradisjonen og religionens og krigsetikkens relevans i moderne konflikter må sies å stå sentralt i alle bøkene, også den som her omtales. Det som imidlertid særskilt kjennetegner den sist nevnte, er vekten på de lange historiske og perspektiverende linjene, med spesiell vekt på de ideologiske og konkrete forutsetninger for ideene om den rettferdige krig.Dette er et interessant og relevant perspektiv som James Turner Johnson i særlig grad har vært en fremtredende talsmann for, og bidragsyter til, internasjonalt.

Boken består av i alt 8 artikler, med en klar overvekt av bidrag fra kirkehistorikere, men det er også bidrag fra andre felter av historievitenskapen, samt en gammeltestamentler. Betegnede for bokens vekt på de brede historiske forutsetningene for rettferdig krig, er artiklene om krigsetikk i oldtiden. Først en artikkel om det gamle orienten. Hovedvekten ligger her på begrepet hellig krig, spesielt i det gamle testamente. Dette er først og fremst en presentasjon, hvor man savner en drøfting av historiske utviklingstrekk i begrepet og konseptet. I den andre artikkelen derimot, hvor temaet er rettferdig krig i den klassiske greske og romerske verden, løftes den historiske utvikling i samspillet mellom normer og situasjonsendringer frem.

I de fire neste artiklene vendes fokus mot en kristen europeisk kontekst, og nettopp denne konteksten må også sies å være det strukturende hovedperspektivet i boken. De foregående artiklene peker hen mot dette som forutsetninger, og med unntak av artikkelen om Jihad-tolkninger, er altså perspektivet det vestlige kristne. Et slikt hovedfokus er absolutt relevant og nyttig, men er allikevel snevrere enn det undertittelen «om legitimeringer af krig og voldsudøvelse i historie» gir forventninger om. Det kan også spørres om «rettferdig krig» er et dekkende begrep for den religiøse og etiske legitimering av krig i historien, også om man avgrenser seg til det kristne vesten. Hellig krig-begrepet og korstogsproblematikken berøres hyppig i flere av artiklene, uten at det foretas en tilstrekkelig grenseoppgang mellom disse.

Dette peker igjen på de særskilte utfordringer man står overfor i en artikkelsamling som denne boken. Når dette er sagt, må allikevel artiklene som sådan sies å gi interessante og dels nye og overraskende perspektiver på kjente temaer. Et godt uttrykk for dette er Kurt Villads Jensens artikkel om teologi og politikk bak korstogene, hvor han blant annet løfter frem Anselms og Abelards forsoningsteorier som tolkningselementer til korstogenes teologi. En annen interessant artikkel er Steffen Kjeldgaard-Pedersens analyse av Luthers krigsetikk i rammen både av hans teologiske tenkning, komparativt i lys av samtidige som Erasmus, Machiavelli og Moore, samt i rammen av historiske og politiske utviklingstrekk i samtiden. Nevnes må også særskilt den avsluttende artikkelen «I frihetens navn», skrevet av Lars Erslev Andersen. Her analyseres og drøftes hvorvidt krigen mot terror kan sees på som den rettferdige krigs gjenkomst i forståelsen av internasjonal orden. Erslev Andersen hevder at selv om krigen mot terror kan forstås som en beskyttelse av en moralsk verdensorden, ligger det i dens de facto grenseløshet en fare for at den kan komme til å true den frihet det kjempes for.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.