Bokanmeldelser og kommentarer

kapklar-1Knut H. Grandhagen, Kenneth Been Henriksen, Anne Kari Rom, Stine Walmsnæss Skjæret: Kampklar. Norske soldater i fredens tjeneste. Oslo: N.V. Damm & Søn forlag 2007. ISBN 978-8-20-413131-7. 294 sider.

 

Boken er innbydende og på vaskeseddelen står det: «Kampklar gir en oppdatert fremstilling av hverdagen i felten og nye perspektiver på militært liv i det 21.århundre» samt «Det finnes ikke én sannhet om livet i fredsbevarende tjeneste. Hvert oppdrag har sine særtrekk, slik hver soldat har sin personlige historie.»

Det er disse personlige historiene fra ulike operasjoner etter 1995, fra Balkan, Irak og Afghanistan, som er hovedinnholdet i boka. Boken er skrevet av fire forfattere, med hver sine særtrekk og med hver sine oppgaver i dette prosjektet. Soldatene Knut H. Grandhagen og Stine Walmnæss Skjæret skriver om sine inntrykk og opplevelser, feltprest Kenneth Been Henriksen forteller blant annet om om hvordan det er å forberede seg til å reise ut og ikke minst forholdet til de hjemme. Overlege Anne Kari Rom, med ni års erfaring fra Forsvarets Stressmestringsteam, har en mindre personlig rolle. Hennes kommentarer blir den røde tråden i boken. Den begynner med årsaken til at Forsvaret har endret seg, til utvelgelse og forberedelser, livet i internasjonale operasjoner og til hvordan det er å komme hjem.

Når sant skal sies tok det likevel litt tid før jeg fant sammenhengen i boken, men jeg ble etter hvert revet med av fortellingene. Anne Kari Roms skisseaktige opplysninger og observasjoner binder de personlige historiene sammen. Det blir kanskje vel mye oppramsninger av hva Forsvaret gjør og har av rutiner, men som innpakning til de andre fortellingene, synes jeg det fungerer bra. Noen ganger tenker jeg at dette er en bok av informasjonsmedarbeidere i Forsvaret, som det jo til en viss grad er, andre ganger, og de fleste, blir jeg revet med av åpne og ærlige historier om hvordan det er å være kampklar – med vekt på klar. Det er blitt en høyst levende bok. Stilen varierer fra de ulike forfatterne, men nettopp i det jeg har plukket meg ut en favoritt, kommer det en ny skribent og utfordrer.

Jeg koser meg over mange av Grandhagens beskrivelser og billedlige utlegninger, samtidig ligger det et dypt alvor under det han skriver. Alt hadde nok ikke blitt pensum innenfor sosialantropologi. Skjæret deler med oss hendelser og erfaringer på en personlig og engasjert måte, ikke minst er det mange gode beskrivelser av å være kvinne i slike utenlandsoppdrag. Been Henriksen klarer også å fortelle om vanskelige ting på en engasjerende og ekte måte, ikke minst i kapittelet om forholdene hjemme.

Jeg lurer likevel av og til på hvem boken er ment for, hvem de skriver til. Er det til sine kollegaer, sine familier eller til den sivile allmennhet? Skillet mellom sivil og militær går igjen i mange av fortellingene, ord og uttrykk er ikke alltid forklart. Men beskrivelsene virker åpne og ekte, og jeg kjenner meg igjen i mye av det som blir beskrevet og ser for meg ulike operasjoner og reaksjoner mens jeg leser boka. Jeg liker også at forfatterne også tar opp temaer som ikke har vært så lett å diskutere i allmennheten.

Boken kan definitivt anbefales. Selv om jeg ikke helt vet for hvem. Dette er nok også styrken til boken, den er åpenbart ikke ment for en spesiell gruppe, til det er innslagene for ulike. Dette er en bok som gir god innsikt i hva det vil si å være kampklar i dagens norske forsvar, og det på en personlig og engasjerende måte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.