Etikkens mål og forankring i en foranderlig verden

Når vi står overfor valg som ikke gir seg selv, der vi må bryne oss på hva er riktig å gjøre, kan vi forestille oss ulike scenarier – der ulike handlemåter sannsynligvis vil føre oss i forskjellige retninger. Her møter vi selve grunnspørsmålet i etikken. Vi kan finne gode argumenter for de fleste valg, men kan vi vite hva som er det beste? Finnes det noe vi kan måle handlingene og resultatene opp mot?

Med velvilje fra det Londonbaserte tidsskriftet Philosophy Now, har vi fått anledning til å oversette en tankevekkende artikkel om etikkens forankring i en foranderlig verden. Stephen L. Anderson viser hvor vanskelig det kan være å gi en siste og endelig begrunnelse for et etisk standpunkt. Til tross for den etiske filosofiens voluminøse innhold og tunge tanksstrukturer, forblir den likevel så uendelig lett, nærmest svevende. Etiske standpunkter lar seg aldri helt bolte fast til et sikkert og udiskutabelt forutsetningsgrunnlag. Til tross for dette faller ikke tilværelsen fra hverandre. Etikken synes å ha en forankring som vanskelig lar seg integrere i logiske kategorier.

Kyrre Klevberg har møtt Julius, en tidligere barnesoldat fra Uganda, og tegner et sterkt og skremmende bilde av de traumer og lidelser som disse barna gjennomgår, ikke bare mens krigshandlingene raser, men også i etterkant. Spørsmål om reintegrering og forsoning blir akutte, både for den enkelte, men også for samfunnet for øvrig. Skal norske styrker i Afrika kunne mestre møtet med barnsoldater i krig og konflikt, må de ha en grundig kjennskap til barnesoldatenes menneskelige, sosiale og kulturelle bakgrunn.

Selv om avstanden fra barnesoldater i Afrika til norsk ungdomskultur knapt kan være større, er det en spennende kontrast å se nærmere på hva som preger norske tenåringers hverdag og verdier. Morten Holmqvist gir oss et tidsbilde av dagens ungdomskultur, en kultur som i stor grad vil være med å forme framtidens soldater på godt og vondt. Et viktig aspekt ved all undervisning, det være seg teknisk eller moralsk, er kjennskap til mottakerens forutsetninger. Holmqvist hjelper oss med det siste. Krigens krav, etikkens materiale innhold og mottakeren kulturelle forutsetninger, legger hver på sin måte rammene for etikkundervisningen i Forsvaret.

Øystein I. Larsen, tidligere biskop i Sør-Hålogaland, er opptatt av hvordan vi skal nå fram med budskapet på en målrettet, enkel og troverdig måte. Det er slik han beskriver sitt ideal for en preken. Det målrettede ligger i oppmerksomhet hos meg: Hva vil jeg med dette? Det enkle ligger i oppmerksomhet hos deg: Hvordan skal du få tak i dette? Det troverdige ligger mellom oss, hos oss: Hva skjer mellom oss ved dette. Samtidig understreker han at forkynnelsen er mer enn den som forkynner. Vi behøver ikke børste støv av ordene. De lever.

Elling Erichsen løfter i sin artikkel fram erfaringene med keltisk spiritualitet fra gudstjenester og forbønnshandlinger i The Abbey i Iona Community. Erichsen framholder at den keltiske kristne tradisjonen vektlegger et positivt menneskesyn, grunnleggende annerledes enn i vår lutherske tradisjon, noe som også får klare uttrykk i liturgien:

God’s goodness at the heart of humanity, planted more deeply than all that is wrong.

Nils Terje Lunde forsvarte i fjor høst sin teologiske doktoravhandling. Avhandlingen, «Norm og situasjon», er en drøfting av krig/fred-spørsmålet i lys av kirkelig debatt i Norge i tiden 1945 – 2003. Lunde gir her en presentasjon av avhandlingen og den etiske modellen som er utviklet som et forsøk på å integrere det normative og det situasjonsmessige.

Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole, med redaktørene Anders McD Sookermany og Jørgen W. Eriksen, har nylig gitt ut et festskrift til Nils Faarlund. Jens B. Jahren har sett nærmere på det dette, og er opptatt av at gjennom dette verket får enda flere en mulighet til å bli kjent med Faarlund, hans tanker og det han står for. GIH, Robert Mood, sa blant annet dette i sin tale til Faarlund ved utgivelsen (gjengitt fra Forsvarsnett):

Vissheten om at militære handlinger alltid har uforutsette politiske og sosiale konsekvenser – og at disse ofte følger i kjølvannet av «dårlige vegvalg» – gjør at mesterevnen til den enkelte soldat og avdeling må tuftes på deltagelse og innlevelse. Dette krever empati og åpenhet for andre, kulturforståelse og menneskekjennskap. Dette oppfatter jeg å være helt i tråd med Faarlunds ideologi, der innlevende kjennskap, som han uttrykker det: «[…] forutsetter ’personifisering’ – deltakelse – og gir på den måten kjøl og ror til tanker og handlinger». Tankene får her retning gjennom evnen til å resonnere ut ifra tidligere vegvalg: «Dette har jeg vært med på før, men på en annen måte». Handlingen holder mål fordi erfaringen var lagret sammen med andre erfaringer. I møtet med det ukjente ble det en mesterlig handling – fordi trekk og strukturer fra det kjente ble gjenkjent, satt sammen på en ny måte – og gjort relevant i håndteringen av nye situasjoner

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.