Jeg tror jeg er lykkelig*

Ung tro og hverdag

* Artikkelen er basert på et foredrag under Feltprostens årskonferanse i Oslo, 24. oktober 2007. Størstedelen av artikkelen er tidligere publisert i Jeg tror jeg er lykkelig…Ung tro og hverdag (2007)

«Jeg tror jeg er lykkelig … ung tro og hverdag» er en undersøkelse av norske tenåringers hverdag, valg, verdier og religion. Hele prosjektet er støttet av en rekke kristne ungdomsorganisasjoner. Undersøkelsen ble gjennomført i 2005/ 2006 og kom ut som bok i januar 2007. Her la jeg fram hovedkonklusjonene fra undersøkelsen. Alt materiale kommer fra dette prosjektet. Derfor er størstedelen av artikkelen tidligere publisert i boken Jeg tror jeg er lykkelig…

Metode

Hoveddelen av prosjektet bygger på en kvantitativ undersøkelse. Vi sendte spørreskjemaer til rundt 1000 tenåringer. Disse fant vi gjennom et tilfeldig utvalg av offentlige ungdomsskoler. Skolene er fra fire fylker, Oslo, Agder, Oppland og Troms. Spørreskjemaet hadde 60 spørsmål om mange ulike områder i livet. Her ble de spurt om alt fra mobiltelefonbruk, internett og fritidssysler, til deres oppfatning av Gud, tro, kropp, venner og familie. Alle svarte anonymt. Ved siden av den kvantitative undersøkelsen gjennomførte vi 21 intervjuer i de samme fylkene. Her fikk elevene ca. 45 minutter til å fortelle hva de selv har erfart og mener om de viktigste temaene i undersøkelsen.

Dette er en undersøkelse støttet av organisasjoner som arbeider med tenåringer. Det ble derfor mest hensiktsmessig å fokusere på tenåringene som går på ungdomsskoletrinnet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det 187 856 elever på ungdomsskoletrinnet i skoleåret 2005/2006,1Statistisk Sentralbyrå (URL) [oppsøkt 27.11.2006]. Tilgjenglig på http://www.ssb.no/emner/02/ barn_og_unge/2006/tabeller/befolkning/bef0000.html  og av disse har vi gjort et utvalg på ca. 1000 elever. I utvalget representerer 8.-klassingene den største gruppen, de utgjør 39 % av den samlede gruppen. 9.-klassingene utgjør 33 % og 10.-klassingene er den minste delen med 28 %. 50 % av hvert kjønn er representert i undersøkelsen. Tallene stemmer noenlunde med den faktiske fordelingen av tenåringer disse fylkene i mellom. Ifølge Statistisk Sentralbyrå representerer 13-15-åringer fra Oslo og Akershus 59 %, Agder 18 %, Oppland 11 % og Troms 10 %.

Fire hovedtrekk

Denne artikkelen blir som et sammendrag av et mye større arbeid. Jeg anbefaler å lese mer av materialet som finnes i Jeg tror jeg er lykkelig… Her vil fire hovedtrekk, som representerer noen sentrale utfordringer for kristent ungdomsarbeid i dag, bli presentert.

Travel aktivitetshverdag

Ungdom i dag har et stort tilbud av aktiviteter på fritiden, og mange aktører konkurrerer om deres tid. Flertallet driver med sport i ulik grad, 16 % driver med sport hver dag og 50 % driver med sport flere ganger i uken. Det er nesten 65 % som er medlem av en sportsklubb. Om sport ikke er din greie, kan du alltids bli kongen på haugen i World of Warcraft – det finnes et utrolig rikt tilbud tilgjengelig, og du kan fordype deg i akkurat din interesse. Mange hører på musikk, er jevnlig på internett, spiller Playstation eller henger med venner. Det er kanskje ikke rart at over 40 % sier de ofte er stresset. Jentene føler seg mest stresset, og for dem var dette tallet høyere, nesten halvparten. Et stort mangfold i fritidstilbud fører til at ungdom setter kvalitetskrav til aktivitetene de deltar i. I intervjuene var det tydelig at de stilte krav til en trener eller leder. De ønsket å lære noe, personen som ledet måtte være kompetent og de ville ha disiplin for å lære bedre. Om man ikke opplevde noen form for progresjon, var det på tide å slutte. At treneren eller lederen var ung var derimot ikke så viktig, så lenge en kunne det en holdt på med.

På bakgrunn av dette står vi overfor flere viktige utfordringer i kristent ungdomsarbeid. Er vi kompetente? Mange av informantene gav uttrykk for misnøye med eksempelvis konfirmasjonsundervisningen, fordi de opplevde at de ikke lærte noe. Har vi kanskje hatt et litt feil bilde av ungdom, som unge mennesker som har mest lyst til å ha det gøy? Vi må også være klar over at vi bare er ett tilbud av mange – det er mange som konkurrerer om ungdommers oppmerksomhet og tid. Hvorfor skal ungdom velge nok en ny aktivitet? Som leder må man også være bevisst sin rolle som forbilde. Har vi ikke ofte i kristne sammenhenger dyrket et litt forskrudd ideal om at en god kristen leder er en litt sliten leder? Hva formidler vi til ungdom når vi legger opp til stress og mas? Det er trist hvis kristent arbeid rettferdiggjør og tilfører enda mer stress i hverdagen til dagens ungdom.

Venner og familie

Det viktigste i livet er venner og familie. Vår undersøkelse tyder på at norske tenåringer er meget relasjonsorienterte. Dette gjennomsyrer store deler av hverdagen deres: Teknologi brukes til å kommunisere med og vedlikeholde relasjonene til venner, samtidig gjør den det mulig for mange å være tilgjenglige døgnet rundt – mange svarte at de både hadde mobiltelefonen på om natta og at de kom til å ta den dersom noen ringte. Venner er en viktig resurs når de konfronteres med etiske problemstillinger, og mange spør også familien når de må avgjøre hva som er rett og galt. Å svikte sine venner er blant det verste man kan gjøre. Venner er viktig for valg av fritid: Den viktigste årsaken til at man velger en fritidsaktivitet, er at man kan være sammen med vennene sine der. Ungdommene forteller også at hovedårsaken til at de er lykkelige, nettopp er venner og familie.

Det tradisjonelle ungdomsopprøret ser ut til å være borte: Ungdommene i denne undersøkelsen er ikke i opposisjon til foreldrene sine, tvert i mot sier mange at de har et godt forhold til foreldrene, og at de kan snakke med dem om det meste. En av grunnene til at relasjonen til foreldrene fungerer så godt, må være at de stort sett gir utrykk for tradisjonelle verdier: Mange satte ord på at de ønsker gode karakterer på skolen, en god jobb og familie senere i livet. Likevel kan man ane en form for generasjonskløft: Flere satte ord på at de føler det enklere å kommunisere med sine venner, fordi de lever i samme tid, mens alt var så annerledes da foreldrene var unge. I tillegg reserveres kommunikasjonsteknologien, som dagens unge er storforbrukere av, til venner. Hva skjer i den delen av deres verden som kalles internett og mobiltelefon?

Et viktig spørsmål for oss som jobber med ungdom blir da: Vi som er så flinke til å stadig tilrettelegge for nye ungdomsaktiviteter, er vi like flinke til å bygge relasjoner?Ungdommene investerer mye tid i sine relasjoner, og vi kan ikke konkurrere med de relasjonene de allerede har. Vennskap er heller ikke noe som kan stemmes over på neste stabsmøte, budsjetteres eller avgrenses til menighetskontorets åpningstider. Hvordan kan vi bygge troverdige relasjoner til ungdom som er vant til å være tilgjenglige døgnet rundt? Vår utfordring går samtidig ut på å vise hvordan relasjonen til Gud og vår neste skal leves. Hvordan tror du en tenåring som bruker så mye av sin tid og resurser på relasjoner, oppfatter betydningen av Gud og det kristne fellesskapet dersom dette er en aktivitet vi kun lever ut to timer søndag formiddag? Relasjoner koster. Er vi villige til å betale prisen for troverdige relasjoner?

Lykkelig verdensbilde?

80 % av ungdommene sier at de er lykkelige. Når vi spurte dem hvorfor de er lykkelige, peker de på venner og familie, og at de har tak over hodet og mat på bordet – de har det de trenger for å ha det godt. Ungdommene vi intervjuet var ambisiøse optimister. De hadde tydelige fremtidsplaner, de virket sikre på seg selv og at de kom til å lykkes i livet. De gav ikke uttrykk for fremtidsfrykt for krig eller arbeidsledighet, men fortalte heller at de opplevde at de hadde stor frihet til å utfolde seg og realisere egne ønsker. De lever i en hverdag med mange tilbud og mye frihet.

80 % av ungdommene sier at de er lykkelige, men 40 % sier at de er stresset. Kan det være at denne friheten til tider nesten kan oppleves som en ekstra belastning? Ungdommer i dag utsettes for enorme mengder tilbud – de representerer en egen kjøpergruppe, og er dermed også et markedsføringsmål. Samtidig forventes en stor grad av tilgjengelighet av et stort vennenettverk som skal vedlikeholdes. Er det rom for å ikke lykkes i omgivelser med så mange forventninger? 80 % av ungdommene sier at de er lykkelige, men 40 % sier de er ensomme. Rundt halvparten er misfornøyd med sin egen kropp.

Aner vi at matematikken ikke går helt opp? Nesten alle ungdommene i intervjuene bekreftet at de var lykkelige, samtidig som noen nyanserte dette bildet: Et par stykker sa at dette sier man for å si det, for hvem vil vel fremstå som ulykkelig? Det virker som om det er viktig for ungdom å være lykkelige. Kan da en utfordring være at ingen tør innrømme når man mislykkes? Hvis livet skal være så bra, hva gjør jeg når problemene kommer? Hva med de ungdommene som har flere utfordringer i livet enn andre? Vi står overfor en utfordring i møtet med ungdom: Hvordan skal man kunne få et sant bilde av hverdagen deres? Det kan virke som om et av de viktigste prosjektene i ungdommers liv er å være så lykkelige som mulig. Hvordan skal vi som kristne forholde oss til dette? Skal vi forsøke å innta rollen som støttespiller i dette prosjektet, eller representerer vi noe helt annet? Klarer vi å snakke sant om livet, og i hvilken grad blir vi selv påvirket av denne søken etter det gode livet? Hva gjør det med vår forkynnelse?

Åpen eller søkende?

Hva trenger ungdom for at livet skal gi mening? Svarene vi fikk kan i stor grad oppsummeres i følgende tankerekke: Livet oppleves meningsfylt i seg selv, fordi jeg er lykkelig og har det jeg trenger – jeg har det godt her og nå. Jeg er lykkelig og har det godt, fordi jeg har familie og venner. Dette var en sluttet sirkel, der eksistensielle overveielser var mer en interessant tanke enn en avgjørende bestanddel. Når ungdommene ble spurt om hva som er viktig i livet, kom religiøs tro nederst på listen (11 %). Blant temaene ungdommene synes er interessante, kommer temaer som Bibelen, om Jesus har levd, Koranen og de forskjellige religionene dårligst ut. Når de skal finne ut hva som er rett eller galt, så er det de færreste som forholder seg til en religiøs bok (2 %). Likevel har ungdommene god kunnskap om hvem Jesus, Muhammed og Buddha er – i denne undersøkelsen ble vi kjent med KRL-generasjonen.

Kan man da si at ungdom ikke er åndelig søkende? Funnene i denne undersøkelsen peker mot en slik konklusjon. Men om man sier at ungdom ikke er søkende, så er de iallfall åpne for det åndelige. Et fåtall har selv prøvd ulike nyreligiøse fenomener, kun 30 % har hatt en overnaturlig opplevelse, men likevel er de åpne for at det finnes åndelige krefter, og det er flere som tror på ulike åndelige fenomener enn de som faktisk har prøvd dem. De er tolerante ovenfor andre som har en religiøs tro: Rundt 80 % mener at det er greit at andre er kristne eller muslimer. Toleransen hadde imidlertid en grense. Tanken om at det kun finnes én sannhet, var problematisk. I intervjuene var det kun to av informantene som nølende ville si seg enig i dette. I intervjuene satte de fleste ord på at det var utenkelig, flere gikk så langt som til å kalle det for galskap. Hva er så vår respons som kristne på dette, og hva er årsaken til at det virker som om dagens unge ikke er åndelig søkende?

Det er en naturlig sammenheng mellom den økende relativiseringen av religiøse spørsmål blant ungdom og deres manglende åndelige søken. Dersom sannheten både er her og der og over alt, ja også inne i meg, hvorfor skal jeg da bruke mer av min allerede travle hverdag til å finne en sannhet som egentlig ikke lar seg finne – i hvert fall ikke på ett sted – det kan da vel ikke være så viktig?

Ungdommenes hverdag og virkelighet preges av deres hovedprosjekt: Å være lykkelig. For mange av ungdommene oppleves nok religion i beste fall som et interessant bidrag til dette prosjektet, i verste fall som et hinder.

Noen tanker til slutt

Hovedtrekkene vi har sammenfattet på bakgrunn av undersøkelsen, er ikke ukjente eller helt nye funn innen ungdomsforskningen, men vi tror akkurat disse trekkene er viktige med tanke på den virkeligheten vi møter i arbeidet med norsk ungdom i dag. Noen av utfordringene som disse hovedtrekkene representerer er enklere å forholde seg til enn andre. De områdene som går på relasjoner og venner er ting som er forholdsvis kjente. Kanskje opplever man at dette er noe man allerede jobber med. Det er også fint å se at ungdom har relativt god kontakt med foreldre, og at mange av dem har gode verdier. Den andre utfordringen, som handler om en travel hverdag, kan også imøtekommes på en konkret måte. Det er kanskje ikke lett å legge om aktivitetsnivået, eller å se at man trenger det, men dersom vi ønsker å møte ungdom der deres hovedfokus ligger, må vårt fokus flyttes fra aktiviteter til relasjoner.

Men når det kommer til de to siste trekkene, så er vår opplevelse at dette er mer dyptgående utfordringer som strekker seg utover denne undersøkelsen. Det gjelder spesielt ungdommenes lykkeprosjekt – her føler vi at det er lite synlig refleksjon i kirken og andre kristne sammenhenger. Hvordan skal vi forholde oss til dette i vårt arbeid? Er kristendommen kun tilgjengelig og attraktiv for dem som mislykkes i sitt lykkeprosjekt? Hva formidler vi gjennom vår forkynnelse, våre salmer og vår lovsang i de ulike kristne sammenhengene? Samtidig er spørsmålet om ungdoms manglende åndelige søken en vanskelig utfordring: Trenger vi ikke Gud i et trygt overflodssamfunn? Tyder dette på at vi har forkynt et slags tilbudsevangelium, og at dette er tause svar på vår forkynnelse og kristne former?

De trekkene som er nevnt her, vil oppleves forskjellig, avhengig av hva slags type ungdomsarbeid og teologisk tradisjon man står i. Uansett trossamfunn er det en ting vi alle kan arbeide for: Hvordan komme tilbake til en helt konkret relasjon. Ordet relasjon er blitt brukt mange ganger i denne artikkelen, og det er et ord som er betegnede for ungdom i dag. Men det er den store relasjonen til Gud vi alle er kalt tilbake til. Det er et vers i Bibelen som tydelig kaller tilbake til denne relasjonen: «Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: ‘Hvor er du?’» (1.Mos. 3:9). Den veien er det du som kjenner ungdommene som må stake ut, i konteksten der de befinner seg selv.

 

Fotnoter   [ + ]

1. Statistisk Sentralbyrå (URL) [oppsøkt 27.11.2006]. Tilgjenglig på http://www.ssb.no/emner/02/ barn_og_unge/2006/tabeller/befolkning/bef0000.html

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.