Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar – Kapittel 10: Anbefalte tiltak

Utredning fra Feltprostens
teologiske fagråd
Overlevert Feltprosten 11. mars 2009

Merknad:
I utgave 1/2009 nummereres fotnotene fortløpende gjennom hele utredningen.
Fotnotereferansene i delkapitlene her på nettsiden starter på nytt for hvert kapittel og gjenspeiler således ikke den offiselle utgaven av PACEM 1/2009.
I de vedlagte PDF-filene av delkapitlene er fotnotene nummerert korrekt i forhold til den offisielle utgaven.

10 Anbefalte tiltak

10.1 Tiltak på kort sikt

Det er naturlig at Feltprestkorpset på kort sikt videreføres som Forsvarets primære ressursorganisasjon både når det gjelder religionsutøvelse, religiøs tilretteleggelse og etikkopplæring. Tiltakene på kort sikt består av tiltak som skjer i rammen av denne strukturen. Tiltakene vil forsøksvis presenteres i en tenkt kronologisk rekkefølge. Det må samtidig understrekes at det ikke ligger noen bindinger knyttet til dette.

  • Det foretas et stabsmessig arbeid med å gjennomgå gjeldende bestemmelser om at feltpresttjenesten skal skje etter Den norske kirkes orden og under kirkelig overtilsyn av Oslo biskop med henblikk på endringer, herunder tilsynsordninger og feltprostembetets kirkelige funksjon
  • Feltprosten etablerer et årlig dialogmøte med representanter fra sentrale organ innenfor norsk kirkeliv, islam i Norge og Human-Etisk Forbund. Representanter fra Forsvarets tillitsmannsordning bør inviteres. Dette gjennomføres med henblikk på opprettelsen av et råd for religions- og livssynsutøvelse i Forsvaret i neste fase
  • Arbeidet med å rekruttere og utdanne geistlig personell fra ulike religioner igangsettes. Dette med henblikk på å oppnå søknadsberettigelse til stillinger i Forsvaret
  • Det utarbeides ordninger for bønn på linje og minnemarkering som civil religion-ritualer
  • Målrettet kartlegging av trossamfunnstilhørighet for militært personell utredes
  • Det utarbeides en policy for Forsvaret for etablering av lokaler for religions- livssynsutøvelse ved siden av eksisterende kapeller
  • Alle nybygg av kapeller vurderes med henblikk på fleksibel religiøs og livssynsmessig bruk
  • Gjeldende tilsettingspolicy for yrkesstillinger i FPK utvides til å omfatte geistlige fra alle kristne trossamfunn.
  • Det gjennomføres en full gjennomgang av Forsvarets regelverk for tilretteleggelse av religionsutøvelse
  • Det tilsettes en rådgiver med spesialkompetanse på islam og en rådgiver med spesialkompetanse på humanetikk, samt en stilling som har ansvar for å koordinere og videreføre arbeidet med religiøst mangfold og militær enhet. Denne stillingen vil ha ansvar for å koordinere og videreutvikle religiøs dialog både i Norge og ved utenlandsoperasjoner
  • Det igangsettes et arbeid med å utrede prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til forholdet mellom religionsutøvelse og ikke-religiøs livssynsutøvelse i Forsvaret
  • Det arbeides målrettet (blant annet i forhold til fagplanen) for at andre personellgrupper enn feltprestene, gjerne med en annen tros- og livssynsmessig orientering enn den kristne, gjennomfører etikkundervisning og deltar i forsknings- og utviklingsarbeidet innefor etikkfaget
  • Det etableres faste kontaktpersoner innenfor alle relevante tros og livssynssamfunn med henblikk på å oppnå en god struktur for religiøs tilretteleggelse, sentralt og regionalt, dette også med henblikk på at alt Forsvarets personell skal få et så godt tilbud som mulig om sjelesorg/åndelig veiledning i forhold til egen tro og overbevisning
  • Det etableres gode informasjonsrutiner overfor Forsvarets personell i forhold til ulike tros- og livssynssamfunns arrangementer
  • Det slås fast som et grunnleggende prinsipp at Forsvarets kapeller er økumeniske
  • Prinsippet om religionsnøytralitet innarbeides som bærende prinsipp for tilsettinger av geistlig personell i Forsvaret.

10.2 Tiltak på mellomlang sikt

  • Någjeldende bestemmelser som forankrer feltpresttjenesten i Den norske kirke oppheves og erstattes av nye bestemmelser som omfatter en enhetlig organisasjon for religiøs og livssynsmessig betjening i Forsvaret
  • Råd for religions- og livssynsutøvelse i Forsvaret opprettes
  • Det opprettes deltidshjemler hvor geistlig personell fra ulike tros- og livssynssamfunn tilsettes
  • Gjeldende tilsettingspolicy for yrkesstillinger i FPK utvides til å omfatte geistlige fra alle trossamfunn
  • Prinsippet om religionsnøytralitet som bærende prinsipp for tilsettinger av geistlig personell i Forsvaret er innarbeidet. Tilsettingsmyndighet gis samtidig mulighet til å justere i forhold til uheldig skjevfordeling av stillinger
  • Arbeidet med en flerreligiøs basis for etikkfaget videreføres
  • Arbeidet med markeringer bygd på civil religion videreføres
  • Det utarbeides og implementeres en kompetanseutviklingsplan som ivaretar anliggender både med hensyn til behovet for felles kompetanse og med hensyn til kompetanse som gjelder den enkelte medarbeiders religiøse eller livssynsmessige tilhørighet
  • Strukturen med faste kontaktpersoner innenfor alle relevante tros og livssynssamfunn styrkes videre.

10.3 Tiltak på lang sikt

Det legges til grunn at hvis ovenstående tiltak på kort og mellomlang sikt gjennomføres, så vil organiseringen av Forsvarets religiøse betjening være godt ivaretatt, både praktisk og prinsipielt, i overskuelig framtid. Dette vil dekke et tidsrom på 20-25 år fram i tid. Utviklingen med hensyn til en videre religiøs pluralisering på lengre sikt enn dette er vanskelig å forutsi. Man kan her legge til grunn to mulige hovedtrender. Man kan på den ene siden anta at de grupper som vokser mest vil være livssynssamfunn og gruppen av ikke-medlemmer. I en situasjon der denne gruppen utgjør en betydelig andel av Forsvarets personell vil det naturlige være at religionens plass i Forsvaret nedtones. Personell med religiøs tilhørighet vil da i større grad måtte betjenes individuelt, og gitt at den religiøse differensieringen fortsetter og eventuelt tiltar i styrke, vil da en organisasjonsmodell i tråd med modell A synes relevant.

En annen antatt hovedtrend vil være at utviklingen vi ser i dag fortsetter. Skjer dette, vil bildet på lang sikt være at det finnes betydelige religiøse grupperinger ved siden av Den norske kirke. Vi kan da se for oss en stor pentekostal bevegelse, en betydelig gruppe norske katolikker, en stor og mangefasettert gruppe av muslimer, en stor gruppe ikke-medlemmer og medlemmer av livssynssamfunn. Gitt en slik situasjon, mer preget av religiøst mangfold enn av sekularisering, vil en modell mellom modell A og B synes nærliggende. Man kan da søke å fastholde en del fellesarenaer der religiøse mennesker med forskjellig bakgrunn kan finne plass for meningsdannelse og livstolkning, samtidig som det innenfor et slikt mangfold vil være hensiktsmessig at båndene til den enkeltes tros- og livssynssamfunn er styrket.

Utviklingen i befolkningen med henblikk på religions- og livsynstilhørighet på lang sikt er det vanskelig å si noe eksakt om. Vi vil derfor anbefale at utviklingen følges nøye. En oppfølging av denne utredningen bør derfor forligge om fem år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.