Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar – Kapittel 4: Religiøs tilknytning blant Forsvarets personell

Utredning fra Feltprostens
teologiske fagråd
Overlevert Feltprosten 11. mars 2009

Merknad:
I utgave 1/2009 nummereres fotnotene fortløpende gjennom hele utredningen.
Fotnotereferansene i delkapitlene her på nettsiden starter på nytt for hvert kapittel og gjenspeiler således ikke den offiselle utgaven av PACEM 1/2009.
I de vedlagte PDF-filene av delkapitlene er fotnotene nummerert korrekt i forhold til den offisielle utgaven.

4 Religiøs tilknytning blant Forsvarets personell

4.1 Innledning

Arbeidet med å sikre en reell likebehandling for Forsvarets personell når det gjelder religionsutøvelse må ta utgangspunkt i personellets religiøse tilhørighet. Det er derfor ønskelig å tallfeste denne tilhørigheten. Uansett hvilke prinsipper man legger til grunn, så vil de reelle tallene ha betydning for den løsningsmodellen man velger.

Forsvaret har tre store personellgrupper: De som gjennomfører førstegangstjenesten, yrkesbefal og sivilt ansatte. De vernepliktige vil her vies en særskilt interesse av tre grunner:

  • For det første er de vernepliktige ikke i Forsvaret basert på frivillighet, men som følge av en plikt samfunnet har pålagt dem. De stiller derfor i en annen kategori enn det som gjelder yrkesbefal og sivilt ansatte.
  • For det andre vil både sivilt ansatte og yrkesbefal i større grad være etablert og tilknyttet et lokalsamfunn der de vil ha tilgang til det allmenne, offentlig tilgjengelige tilbudet om religionsutøvelse. Bostedsadresse vil derfor for de fleste avgjøre det primære tilbudet om religionsutøvelse for dette personellet og deres familier. Dette er annerledes for de vernepliktige. Disse vil gjennom førstegangstjenesten i større grad være avskåret fra et slikt tilbud, og vil måtte ha et primærtilbud knyttet til tjenestestedet. Yrkesbefal vil også måtte ha tilgang på et slikt primærtilbud ved særskilte beordringer, ved utenlandstjeneste og under øvelser.
  • På grunn av økende religiøst mangfold og en antatt sekularisering vil tall som angir religiøs tilhørighet for 18-19 åringer også være en indikator for en utvikling som over tid vil gjelde sammensetningen av yrkespersonellets religionstilhørighet fram i tid.

Det finnes per i dag ikke noen statistikk eller annet tilgjengelig tallmateriale som angir den religiøse tilhørigheten for Forsvarets personell. En faglig forsvarlig kvantitativ undersøkelse omkring dette ligger derfor utenfor mulighetsbetingelsene for denne studien. Det finnes allikevel en mulighet for å se tall og statistikker fra forskjellige kilder i sammenheng. Dette vil gi et tilstrekkelig godt bilde av religionstilhørigheten i Forsvaret.

4.2 Overordnet bilde når det gjelder religionstilhørighet1Kildene for de følgende tallene er http://www.ssb.no og Årbok for Den norske kirke 2008.

Norges befolkning er på ca 4,8 millioner innbyggere. Av disse er ca 3,9 millioner tilhørende Den norske kirke. Det utgjør ca 81,2 % av befolkningen. 8,3 % prosent av befolkningen (litt over 400 000 mennesker) er medlemmer i annen tros- eller livssynsorganisasjon enn Den norske kirke. Av den resterende befolkningen, ca 500 000 eller 10,5 %, har over halvparten (5,6 % eller ca 270 000 mennesker)2Se http://www.ssb.no.emner/02/01/10/folkemengde/. utenlandsk statsborgerskap. Blant denne gruppen kan en anta at mange tilhører ulike trossamfunn i andre land enn Norge. Denne gruppen er heller ikke omfattet av verneplikten.

Følgende oversikt kan da synliggjøre religionstilhørigheten i den norske befolkningen:

Den norske kirke 81,2 %
Andre tros- og livssynssamfunn 8,3 % (400 000)
Kristne 4,7 % (225 000)
Baha’i 0,02 %
Buddhister 0,2 %
Hinduer 0,1 %
Islam 1,7 % (80 000)
Jøder 0,02 %
Sikher 0,05 %
Humanetikere 1,7 % (80 00093I det følgende rubriseres alle medlemmer i livssynssamfunn under det dominerende samfunnet, nemlig Human-Etisk Forbund (HEF), som representerer ca 90 % av alle medlemmer i norske livssynssamfunn.
Andre 0,03 %
Norske ikke-medlemmer ca 4,9 %
Utenlandske statsborgere ca 5,6 %

Blant de kristne trossamfunnene finner vi pentekostale (pinsevenner og trosbevegelse) og andre protestantiske menigheter (ca 60 000), katolikker (51 000) og lutheranere utenfor statskirken (ca 45 000) som de største grupperingene.

Vi ser allerede her at et bilde som er oversiktlig på makronivå blir mer og mer uoversiktlig jo mer vi nærmer oss mikronivået. I tillegg til at det på dette nivået er nødvendig å differensiere mellom forskjellige religioner og livssyn, samt å differensiere innenfor den kristne kirkefamilien, så vil det, jo nærmere vi kommer praksisfeltet, være nødvendig å skille mellom forskjellige retninger innenfor islam. Islam består som kjent av to hovedretninger (sjia og sunni), men er også inndelt i nasjonale og kulturelle trosretninger der man i varierende grad anerkjenner hverandres religiøse betjening. Man kan se for seg at det finnes lignende splittelser og grupperinger også innenfor de andre og mindre religiøse grupperingene.

Det overordnede bildet er allikevel rimelig klart: Den norske kirke har en dominerende stilling i det religiøse bildet. Tar man bort de grupperingene som ikke vil kreve religions- eller livssynsmessig betjening i Forsvaret (ikke-medlemmer og utenlandske statsborgere), så vil ca 90 % tilhøre den norske kirke, 5,5 % tilhøre andre kristne kirkesamfunn, 2 % tilhøre islamske trossamfunn, 2 % tilhøre Human-Etisk Forbund og 0,5 % tilhøre andre religioner.

Overført direkte på et antall på 7 500 som gjennomfører avtjeningen av verneplikten, vil dette bety 6 750 Den norske kirke, 412 andre kristne, 150 muslimer, 150 humanetikere og 38 fra andre religioner.

4.3 Religionstilhørighet i forhold til befolkningstrender og geografiske forskjeller

4.3.1 Befolkningstrender

Religiøs og livssynsmessig differensiering er en langsiktig samfunnstrend i Norge. Vi vil derfor naturlig finne forskjeller i religions- og livssynstilhørigheten mellom de forskjellige aldersgruppene. På grunn av forholdsvis få utmeldinger og innmeldinger i Den norske kirke, vil dåpstallene for de forskjellige aldersgruppene angi ganske nøyaktig medlemstall i Den norske kirke. Fra å ligge på godt over 90 % i etterkrigstiden, falt denne prosenten gjennom 70- og 80-tallet. Fra 1990 og fram til 2002 la dåpsprosenten i forhold til fødte stabilt på ca 80 %. Etter det har den sunket til ca 74 % i dag.4En annen markør for den langsiktige utvikling med hensyn til religionstilhørighet er andelen ungdom som velger å konfirmere seg i Den norske kirke. Denne prosenten har de siste årene ligget stabilt på 67 %, altså 4/6 av ungdomskullene. Tilsvarende har antall ungdommer som velger å konfirmere seg i Human-Etisk Forbund (HEF) holdt seg stabilt på ca 16,7 % (1/6) de siste årene (se, www.human.no/templates/page__6442.aspx). Den resterende 1/6 gjennomgår enten tilhørende livsriter i sine egne religionssamfunn eller velger ikke å konfirmere seg. Denne fordelingen gjenspeiler seg allikevel ikke i tilsvarende utmeldinger av Dnk, og dermed ikke når det gjelder religionstilhørighet for de som avtjener førstegangstjenesten. Det betyr at for årskullene som blir innkalt til verneplikt, så vil ca 80 % være medlem av Den norske kirke med en framtidshorisont på 10-12 år. Dette er lavere enn i den allmenne befolkningen, og det betyr at 20 % av kullene vil ha en annen tilhørighet. Framskriver vi trendene fram til i dag og supplerer med andre tendenser (arbeidsinnvandring fra nye EU-land, fødselsrater i forskjellige deler av befolkningen, en generell sekularisering med mer), kan vi anta at de gruppene som vil vokse er ikke-medlemmer, muslimer, katolikker, humanetikere og kanskje også gruppen pinsevenner, trosbevegelse og evangelikale kristne. Justert for ikke-medlemmer og utenlandske statsborgere, og forenklet, kan vi anta at i forhold til religiøs betjening vil utviklingen i et 10-12 års perspektiv gå mot at ca 85 % av Forsvarets personell vil tilhøre den norske kirke, 3 % tilhøre den katolske kirke, 2 % tilhøre gruppen pinsevenner, trosbevegelse og evangeliske, 2 % tilhøre andre kristne kirker (størsteparten lutheranere), 4 % tilhøre islamske trossamfunn, 3 % tilhøre Human-Etisk Forbund og 1 % tilhøre andre religioner.

Utviklingen kan synliggjøres gjennom følgende figur:

religiost-mangfold-militaer-enhet-fig-4

Ser vi bort fra utenlandske statsborgere og ikke-medlemmer og overfører disse tallene direkte på et tilsvarende antall av 7 500 som gjennomfører førstegangstjeneste, vil dette i år 2020 slå ut med ca 6 375 medlemmer i Den norske kirke, 525 andre kristne, 300 muslimer, 225 humanetikere og 75 fra andre religioner.

Sett i forhold til dåpstallene fra Den norske kirke, så vil trenden mot økt religiøst mangfold gradvis forsterkes fra ca 2020. Økt innvandring, spesielt fra EU-land, høyere fødselstall i familier med ikke-europeisk bakgrunn, samt en pågående sekularisering vil kunne gjøre at denne forsterkningen tiltar noe før. På sikt går utviklingen mot et reelt mangfold, der betydelige befolkningsgrupper enten ikke vil ha noe medlemskap eller vil tilhøre andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Den generelle konklusjonen er allikevel at befolkningstrender har en lang utviklingskurve. På kort og mellomlang sikt vil vi derfor måtte ta hensyn til en situasjon der vi vil se en gradvis forsterkning av det religiøse og livssynsmessige mangfoldet, men der Den norske kirke fortsatt vil ha en dominerende posisjon.

4.3.2 Geografiske forskjeller

Det finnes forskjeller i forhold til religiøs tilhørighet også i forhold til hvor i landet man kommer fra. Følgende tabell5Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/trosamf/tab-2008-01-07-02.html, utenom befolkningstallene som er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/folkendrkv/2008k2/kvart00.html. Befolkningstallene er fra 1.4.2008. For medlemsprosenten i Dnk, se note i tabellen. kan tydeliggjøre dette:

religiost-mangfold-militaer-enhet-fig-5Fotnoter til tabellen:
– Fylke (ca medlems-prosent i Dnk6Medlemsprosent hentet fra Årbok for Den norske kirke 2008 (side 92). Årboken gjengir medlemsmasse bispedømmevis. Tallene i tabellen er justert for fylke og anpasset medlemstall i andre tros- og livssynssamfunn

Vi ser en overrepresentasjon i forhold til landsgjennomsnittet av medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn i Oslo og på det sentrale Østlandet. Nesten halvparten (193 300) av alle medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke bor i Oslo/ Akershus, samt på det sentrale Østland (antakeligvis med en stor overrepresentasjon i Østfold-byene og i Drammen7For dette, se, tabellen: ”Innvandrerbefolkningen fra land utenfor EU i prosent av folkemengden,” nedenfor). Andelen av den totale befolkning som bor i denne regionen er ca 25 %. Oslo stikker seg særskilt ut når det gjelder antallet medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke:

Norge: 8,3 % av den totale befolkningen
Østlandsregionen: 12 % av regionens totale befolkning
Oslo: 17 % av Oslos befolkning

Følgende tabell fra Statistisk sentralbyrå8Hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/trosamf/fig-2008-01-07-01.html. kan synliggjøre det generelle bildet:

religiost-mangfold-militaer-enhet-fig-6

Går vi lenger ned i tallmaterialet, kan bildet av religiøst mangfold beskrives gjennom følgende to punkter:

  • Det religiøse mangfoldet er betydelig større i Oslo og Østlandsregionen enn i resten av landet
  • Mangfoldet i resten av landet er hovedsakelig et kristent mangfold (1,8 – 11 % medlemmer av andre kristne trossamfunn), med et varierende innslag av humanetikk (0,8 – 2 %) og islam (0,3 – 1,3 %). Antall medlemmer fra andre religioner er svært lavt utenfor den sentrale Østlandsregionen.

Bakgrunnen for et større religiøst mangfold i Oslo-regionen har mange årsaker. En av årsakene er med stor sannsynlighet at innvandrere, spesielt fra land utenfor EU, i stor grad har valgt å bosette seg i denne regionen. En stor del av denne befolkningsgruppen har en ikke-kristen religiøs tilhørighet. Følgende bilde tydeliggjør den geografiske fordelingen av denne befolkningsgruppen:9Hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/fig-2008-04-29-02.gif.

religiost-mangfold-militaer-enhet-fig-7

Nærmere 70 % av norske muslimer bor i Oslo/ Akershus, samt på det sentrale Østland. Det er samtidig verdt å legge merke til at også innenfor denne regionen er det flere som tilhører andre kristne trossamfunn enn muslimer (ca 88 000 andre kristne enn Den norske kirke i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud og 56 500 medlemmer i islamske trossamfunn i samme område). Dette er også det området der Human-Etisk Forbund (og andre livssynssamfunn) er sterkest representert med 36 500 medlemmer, eller litt under halvparten av medlemsmassen, som representerer 2,3 % av befolkningen og 18,9 % av medlemmene i andre tros- og livssynssamfunn i regionen. Human-Etisk Forbund er det samfunnet blant tros- og livssynssamfunnene som, utenom Den norske kirke, synes å ha den jevneste geografiske spredningen, med et nasjonalt fylkesvis spenn fra 0,8 – 3 %.

Det er samtidig viktig å merke seg at situasjonen ikke er ensartet utenfor det sentrale Østlandet. I Vest-Agder er for eksempel 13,6 % av befolkningen medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Av disse er 81 % medlemmer av andre kristne trossamfunn. Dette bildet gjelder i store trekk også for Aust-Agder. I Rogaland og Hordaland ligger antallet medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke opp mot gjennomsnittet i befolkningen, men innslaget av andre kristne trossamfunn er betydelig høyere enn i Oslo og det sentrale Østlandet. I de resterende fylkene har Den norske kirke en gjennomgående mer dominerende stilling enn landsgjennomsnittet.

Sammenfattende kan det slik sies at på det sentrale Østlandet finnes det et religiøst og livssynsmessig mangfold, der Den norske kirke har en klar majoritetsposisjon (68-84 %). På Sør- og Sør-Vestlandet eksisterer det et mangfold innenfor kristne trossamfunn, men der medlemmer av Den norske kirke utgjør en overveiende majoritet (80-85 %). I resten av landet innehar Den norske kirke fortsatt en dominerende stilling, der over 90 % av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke.

4.4 Verneplikt – trender og geografiske forskjeller

Den viktigste trenden i forhold til verneplikten er at stadig færre gjennomfører den. Utdanningsmagasinets redaksjon sier: ”I løpet av de siste ti årene er antall vernepliktige nesten halvvert, og i 2005 var det omtrent 8 300 som måtte tjenestegjøre.»10http://www.utdanningsmagasinet.no/um/Venstremeny/Friar/Militartjeneste/Verneplikt.b7C
_wlvG0z.ips. Publisert 30. juni 2007.
 Dette er en del av en langsiktig trend fra en situasjon der de fleste av den mannlige andelen av årskullene gjennomførte verneplikten i etterkrigstiden til en situasjon der ca 25 % av den mannlige andelen av årskullene og ca 12,5 % av de totale aktuelle årskullene gjennomfører verneplikten. Forsvarssjef Sverre Diesen sier:

Forsvarets behov for vernepliktige de nærmeste årene vil antagelig ligge på ca
7-8 000, og antall vernepliktige som det maksimalt vil være mulig å utruste, trene og gi reelle oppgaver, vil uansett struktur i hvert fall ikke overstige 9 000 av et samlet ungdomskull på over 60 000.11Forsvarsnett: http://www.mil.no/fst/forsvarssjefen/start/article.jhtml?articleID=145701. Publisert 10. september 2007.

På tross av økt anledning til å rekruttere direkte, dvs. utenfor verneplikten, til Forsvarets utdanninger, så rekrutterer Forsvaret fortsatt i all hovedsak sitt personell gjennom verneplikten. Vi har allerede sett at det finnes signifikante geografiske forskjeller når det gjelder graden og karakteren av religiøst og livssynsmessig mangfold. Ut fra dette blir det et viktig spørsmål hvor i landet de menneskene som gjennomfører verneplikten kommer fra. Sammenhengen mellom religiøs tilhørighet og rekruttering til verneplikten framkommer gjennom følgende tabell:

religiost-mangfold-militaer-enhet-fig-8

Fotnoter til tabellen:
– Fylke (ca medlemsprosent i Dnk12Medlemsprosent hentet fra Årbok for Den norske kirke 2008 (side 92). Årboken gjengir medlemsmasse bispedømmevis. Tallene i tabellen er anpasset medlemstall i andre tros- og livssynssamfunn.
– 1990-kullet13Tall fra Vernepliktsverket, hentet fra http://www.mil.no/multimedia/archive/00100/varsel_om_sesjon_19_100487a.xls
– Fullført verneplikt 200614Tall tilsendt fra Vernepliktsverket, oktober 2008.

Det mest signifikante man kan lese ut av denne tabellen er at det er forholdsvis færre som gjennomfører verneplikten fra det sentrale Østlandet enn andelen av den totale befolkningen skulle tilsi. Mens 33,8 % av den totale befolkningen er bosatt i Buskerud, Østfold, Akershus og Oslo, så er andelen av de som gjennomfører verneplikten fra samme region 28,9 %. I innlandsfylkene og langs kysten fra Vestfold til og med Aust-Agder er forholdet mellom befolkningsandel og gjennomføring av verneplikt tilnærmet lik, mens det fra Rogaland og nordover, med noen få unntak, er flere enn befolkningsandelen skulle tilsi som gjennomfører verneplikt. Mens 43,7 % av befolkningen er bosatt i dette området, så er andelen av de som gjennomfører verneplikten fra samme område 50,5 %.15En sammenligning mellom fylkene Oslo og Nordland tydeliggjør en generell trend: Av en befolkning i Oslo på 570 000 gjennomførte 688 verneplikten, mens fra Nordland, med en befolkning på 235 000, gjennomførte 504 personer verneplikten.

Dette betyr at tallene viser en tendens som tilsier at de områdene som står sterkest i forhold til rekruttering til og gjennomføring av verneplikten i stor grad er sammenfallende med de områdene der Den norske kirke står sterkt. Dermed er ingen årsaksforklaring til dette fenomenet etablert. Noe av årsaken vil være at andelen utenlandske statsborgere er høyere i Østlandsregionen, spesielt i Oslo. Man kan samtidig tenke seg at siden både forsvar og kirke er tradisjonelle institusjoner, så vil disse naturlig stå sterkt i de regionene med en mer homogen situasjon i forhold til religiøs og kulturell tilhørighet. Uansett vil man kunne fastslå med en stor grad av sannsynlighet at dette mønsteret når det gjelder rekrutteringen til og gjennomføring av verneplikten virker forsinkende i forhold til i hvilken grad sammensetningen av Forsvarets personell gjenspeiler det religiøse mangfoldet i befolkningen.

4.5 Oppsummering

Basert på tallmaterialet ovenfor kan vi løfte fram følgende funn som gjelder den religiøse sammensetningen av Forsvarets personell:

  • Fra en situasjon med en forholdsvis homogenitet i forhold til religiøs og livssynsmessig tilhørighet har Norge i de siste tiårene opplevd en utvikling mot et samfunn preget av religiøst mangfold.
  • Denne befolkningstrenden kan antas samtidig å være både sterk og langsom
  • Den klart største gruppen av personer med en annen religiøs tilhørighet enn Den norske kirke er andre kristne
  • De to andre grupperingene som skiller seg ut er muslimer og medlemmer i HEF
  • Andre religiøse grupperinger må sies å være marginale i det norske samfunnet
  • Det religiøse mangfoldet er klart størst i Østlandsregionen, spesielt i Oslo
  • Det religiøse mangfoldet på Sør- og Sør-Vestlandet er i hovedsak et kristent mangfold
  • I andre deler av landet er medlemskapet i Den norske kirke signifikant høyere enn landsgjennomsnittet
  • Andelen av årskullene som gjennomfører verneplikten er forholdsvis høyere i de deler av landet der Den norske kirke står sterkt enn i landsdeler med større religiøst mangfold

I sum betyr dette at utviklingen mot et større religiøst mangfold er en sterk og langsiktig befolkningstrend som også vil gjenspeile seg blant Forsvarets personell. Den geografiske skjevfordelingen i forhold til gjennomføring av verneplikt er med på å forsinke denne trenden i Forsvaret. Dette gjør ikke trenden mindre reell. Det gjør allikevel at Forsvaret på kort og mellomlangsikt i forhold til religiøs betjening med stor sannsynlighet vil måtte forholde seg til medlemmer av Den norske kirke som en stor majoritet. Legger vi til medlemmer i andre kristne kirkesamfunn, så vil andelen som tilhører kristne kirkesamfunn ikke ligge under 90 % i et 10-15-årsperspektiv. De to andre grupperingene som vil kreve særskilt oppmerksomhet vil være muslimer og humanetikere. På lang sikt vil mangfoldet med stor sannsynlighet bli større, og i et slikt perspektiv vil også antallet ikke-medlemmer sannsynligvis bli såpass signifikant at det må tas hensyn til.

Fotnoter   [ + ]

1. Kildene for de følgende tallene er http://www.ssb.no og Årbok for Den norske kirke 2008.
2. Se http://www.ssb.no.emner/02/01/10/folkemengde/.
3. I det følgende rubriseres alle medlemmer i livssynssamfunn under det dominerende samfunnet, nemlig Human-Etisk Forbund (HEF), som representerer ca 90 % av alle medlemmer i norske livssynssamfunn.
4. En annen markør for den langsiktige utvikling med hensyn til religionstilhørighet er andelen ungdom som velger å konfirmere seg i Den norske kirke. Denne prosenten har de siste årene ligget stabilt på 67 %, altså 4/6 av ungdomskullene. Tilsvarende har antall ungdommer som velger å konfirmere seg i Human-Etisk Forbund (HEF) holdt seg stabilt på ca 16,7 % (1/6) de siste årene (se, www.human.no/templates/page__6442.aspx). Den resterende 1/6 gjennomgår enten tilhørende livsriter i sine egne religionssamfunn eller velger ikke å konfirmere seg. Denne fordelingen gjenspeiler seg allikevel ikke i tilsvarende utmeldinger av Dnk, og dermed ikke når det gjelder religionstilhørighet for de som avtjener førstegangstjenesten.
5. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/trosamf/tab-2008-01-07-02.html, utenom befolkningstallene som er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/folkendrkv/2008k2/kvart00.html. Befolkningstallene er fra 1.4.2008. For medlemsprosenten i Dnk, se note i tabellen.
6. Medlemsprosent hentet fra Årbok for Den norske kirke 2008 (side 92). Årboken gjengir medlemsmasse bispedømmevis. Tallene i tabellen er justert for fylke og anpasset medlemstall i andre tros- og livssynssamfunn
7. For dette, se, tabellen: ”Innvandrerbefolkningen fra land utenfor EU i prosent av folkemengden,” nedenfor).
8. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/trosamf/fig-2008-01-07-01.html.
9. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/fig-2008-04-29-02.gif.
10. http://www.utdanningsmagasinet.no/um/Venstremeny/Friar/Militartjeneste/Verneplikt.b7C
_wlvG0z.ips. Publisert 30. juni 2007.
11. Forsvarsnett: http://www.mil.no/fst/forsvarssjefen/start/article.jhtml?articleID=145701. Publisert 10. september 2007.
12. Medlemsprosent hentet fra Årbok for Den norske kirke 2008 (side 92). Årboken gjengir medlemsmasse bispedømmevis. Tallene i tabellen er anpasset medlemstall i andre tros- og livssynssamfunn.
13. Tall fra Vernepliktsverket, hentet fra http://www.mil.no/multimedia/archive/00100/varsel_om_sesjon_19_100487a.xls
14. Tall tilsendt fra Vernepliktsverket, oktober 2008.
15. En sammenligning mellom fylkene Oslo og Nordland tydeliggjør en generell trend: Av en befolkning i Oslo på 570 000 gjennomførte 688 verneplikten, mens fra Nordland, med en befolkning på 235 000, gjennomførte 504 personer verneplikten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.