Religiøst mangfold og militær enhet

Dette nummer av PACEM er i sin helhet viet utredningen «Religiøst mangfold og militær enhet: Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar». Utredningen er utformet i rammen av Feltprostens teologiske fagråd. Gjennom publisering i PACEM gjøres utredningen tilgjengelig for offentlig debatt. Dette nummeret vil også sendes særskilt til en rekke institusjoner og organisasjoner som høringsdokument. Spørsmålet om geistlig betjening og religionsutøvelse i Forsvaret angår langt flere enn feltprester og Forsvaret. Det dreier seg om religionens plass i samfunnet generelt og i offentlige institusjoner spesielt. Dette er en problematikk som er blitt tematisert i samfunnsdebatten den siste tiden. Et eksempel på dette er debatten om hijab til politiuniform tidligere i år.

I fjor vedtok Landskonferansen for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) prinsippet om et religionsnøytralt forsvar. Med dette mente man ikke et religionsfritt forsvar, men at soldatene skulle få likeverdige muligheter for religionsutøvelse, uavhengig av religiøs tilhørighet. Dette er et viktig prinsipp. Spørsmålet er for det første hva dette betyr konkret for Forsvarets nåværende struktur for religiøs betjening. For det andre blir spørsmålet hva dette betyr for religionens institusjonelle rolle i Forsvaret.

I dag er det Feltprestkorpset som utgjør institusjonaliseringen av religionsutøvelse i Forsvaret. Korpset har en dobbel forankring: man er både organisatorisk integrert i Forsvaret og er knyttet til Den norske kirke. Feltpresttjenesten skal skje etter Den norske kirkes orden og står under kirkelig overtilsyn av Oslo biskop. Korpset har også en dobbel funksjon: å utføre feltpresttjeneste for militært personell som tilhører Den norske kirke og andre kristne trossamfunn og tilrettelegge for religionsutøvelse for militært personell tilhørende andre religioner og livssyn. Både forankringsmessig og funksjonsmessig foreligger det altså et spenningsforhold.

Dette tematiserer et enda mer grunnleggende spenningsforhold: religionens plass i Forsvaret. På den ene side dreier religionens plass seg om individets rett til fri religionsutøvelse. På den annen side dreier dette seg om hvilken plass og betydning religion skal ha institusjonelt i Forsvaret, eksempelvis i seremonier, ritualer og markeringer. For å referere til utredningens hovedtittel: hvordan skal forholdet mellom et religiøst mangfold og militær enhet komme til uttrykk? Er løsningen å gjøre det institusjonelle rommet mest mulig religionsnøytralt i betydningen sekulært og religionsfritt, eller finnes det muligheter for at ulike religioner og livssyn kan ha konstruktiv betydning også i et institusjonelt perspektiv? Dette er noen av de spørsmålene som drøftes i utredningen.

I utredningen foreslås det en rekke tiltak og endringer både når det gjelder Feltprestkorpsets forankring og sammensetning og når det gjelder religionens institusjonelle og seremonielle plass. Noen av disse forslagene markerer omfattende endringer i forhold til i dag. Som det også betones i utredningen, er det imidlertid mulig å tenke seg ulike modeller for religiøs betjening og religionens plass i Forsvaret. Utredningen er et utgangspunkt for videre debatt om disse spørsmålene både i og utenfor Forsvaret. I så måte kan den også ha en betydning for spørsmålet om geistlig betjening og religionsutøvelse i andre offentlige institusjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.