Lederutvelgelse og etikkopplæring

Høsten 2010 har det pågått en viktig debatt i norsk media om språk og etikk i Forsvaret. Hvordan påvirker stridshandlinger i Afghanistan språkbruk og holdninger hos norske soldater, og deres evne til å gjennomføre militære oppdrag? Hvilket ansvar har militære ledere for å forstå og eventuelt korrigere slike språklige og verdimessige uttrykk? Dette nummeret av PACEM handler om lederutvikling og etikkopplæring. Selv om valg av tema denne gangen ikke er direkte knyttet til den pågående debatten om språk og etikk i Forsvaret, finnes det likevel flere tilknytningspunkter.

At avdelinger i Forsvaret utvikler egne språklige og kulturelle uttrykk for å ivareta avdelingens identitet og holde stand mot en truende ytre fiende er ikke noe nytt og ukjent fenomen i norsk militær sammenheng. Dette ble allerede godt dokumentert og diskutert i Bård Mælands studie om norsk offisersmoral i Kosovo fra 2004. At norske soldater, også i Afghanistan, søker et språk for å skape mening og samhold i krig, burde derfor ikke overraske noen. Problematisk blir det likevel om slike kulturdannelser ikke blir gjort til gjenstand for kritikk og korreksjon utenfra, slik at det over tid kan utvikles holdninger og handlinger som ikke er i tråd med verken Forsvarets verdier eller oppdragets målsetting.

Major Dag Henriksens artikkel er i så måte både illustrerende og tankevekkende.Hans artikkel handler ikke om norske soldater i Afghanistan, slik man gjerne kunne forventet, men om hvordan og på hvilket grunnlag Luftforsvaret velger sine toppledere. Han spør hvorfor det nesten utelukkende er personell som enten er flygere eller navigatører som velges til toppstillinger i Luftforsvarets organisasjon. Han argumenterer for at det har utviklet seg en kultur for lederutvelgelse i forsvarsgrenen, der et overdrevent fokus på at militære ledere må ha flyoperativ bakgrunn, gjør at man ikke får tak i de beste lederne. Henriksen kritiserer denne institusjonaliserte tradisjonen, og drøfter hvorvidt dette er en gjennomtenkt og bærekraftig lederutvelgelse i møte med dagens militære utfordringer.

I møte med krig og brutalitet reises en rekke etiske problemstillinger som har konsekvenser for hvordan vi tenker om og arbeider med lederutvelgelse og etikkopplæring her hjemme. Et av disse går på hvorvidt det er mulig å lære soldater og offiserer god moral. Det er dette temaet orlogskaptein Olav Kjellevold-Olsen diskuterer i sin artikkel, som er en omskriving av hans prøveforelesning til doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Kjellevold-Olsen tar nettopp utgangspunkt i den operative kontekst der soldater ofte utsettes for ekstreme påkjenninger, og undersøker hva som er moralens muligheter under slike forhold.

Diskusjonen om hvordan vi skaper moralsk robuste soldater har også sammenheng med hvordan vi tenker om etikkopplæringen i Forsvaret mer pedagogisk. Ingrid Nyhus som er pedagog i Feltprestkorpset tar utgangspunkt i etikkprogrammet for vernepliktige og diskuterer hvordan dette bør videreutvikles. Hun argumenterer for at Feltprestkorpset i utviklingen av dette programmet i for liten grad har forsøkt å gi soldatene et språklig og teoretisk fundament for etisk refleksjon. Nyhus peker også på betydningen av mer variasjon i undervisningsmetodene og en tilrettelegging som er sterkere tilpasset de vernepliktiges situasjon i Forsvaret.

Vi trykker i dette nummeret også en anmeldelse av filmen Armadillo, sett og anmeldt av feltprest Major Reidar Kirkevold. Hans anmeldelse tegner på mange måter opp det operative feltet der etikken og den militære lederutdannelsen i ytterste forstand skal stå sin prøve.

Vi håper at disse ulike bidragene kan inspirere til fortsatt diskusjon og refleksjon om ledelse og etikk i Forsvaret. God lesning!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.