Studiereformene og etikkopplæringen i Forsvaret: undervisningsopplegg og pensum

De siste årene har store deler av den militære utdanningen blitt tilpasset det sivile utdanningssystemet. Flere militære studier gir nå studiepoeng. Denne utviklingen begynte først på krigsskolene, siden også på stabsskolen. Et nytt viktig steg ble tatt da enkelte fag også i grunnleggende soldatutdanning ble studiepoenggivende. Forsvarets tilpasning til det sivile høgskolesystem er blitt beskrevet av Harald Høiback i artikkelen «Forsvarets akademisering» (Nytt Norsk Tidsskrift 2008). For en bredere og mer overordnet drøfting av endringene i den militære utdanning, henvises til denne artikkelen.

Endringene i den militære utdanningen har også hatt konsekvenser for etikkutdanningen i Forsvaret. Endringene i etikkundervisningen i Forsvaret er et hovedtema i Alf Petter Hagesæthers avhandling Makt og etikk: Norsk militær profesjonsetisk diskurs 1959-2009 (Misjonshøgskolen 2010). Her beskrives også tilpasningene til det sivile høgskolesystemet. Særlig vekt legges på etikkfaget i grunnleggende soldatutdanning.

Målsettingen med disse kommentarene er mer begrenset. Det er knyttet til undervisningsopplegg og pensum. Perspektivet vil også være mer begrenset. Det vil i særlig grad ta utgangspunkt i min deltagelse i utviklingsprosessene på de ulike utdanningsnivåene.Med utdanningsnivåer mener jeg her de militære utdanningsnivåene som består av grunnleggende soldatutdanning (GSU), grunnleggende befalsutdanning (GBU), grunnleggende offisersutdanning (GOU) og videregående offisersutdanning (VOU). Selv om tilpasningen til det sivile utdanningssystemet kronologisk ikke har skjedd i denne rekkefølgen, har jeg allikevel i denne oversikten valgt å la den over nevnte inndeling være strukturerende for gjennomgangen.

Grunnleggende soldatutdanning

Allerede i 2002 ble det av en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet foreslått at deler av grunnleggende soldatutdanning kunne gis studiepoeng. Et av de aktuelle fagene var etikk. I 2006 ble arbeidet med å gjøre etikkfaget studiepoenggivende påbegynt. Det undervisningsopplegget som var gjeldende på det tidspunktet var RAM-programmet, med navn etter Forsvarets kjerneverdier: Respekt, ansvar, mot. Dette programmet ble utviklet i Feltprestkorpset og ble gjeldende for feltprestenes undervisning fra 2005. Utfordringen med dette programmet, fra et studiepoengsmessig synspunkt, var at det kognitive, kunnskapsmessige, elementet var svært nedtonet. Programmet hadde primært en holdningsskapende målsetting. Gjennom programmet skulle soldatene få mulighet til refleksjon over egne verdier. Et slikt program fremstod som svært velegnet i rammen av et bredere fokus på etikk og holdninger i Forsvaret. Programmet blir da også løftet frem i Forsvarsdepartementets handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse (HEL, 2007). Et annet spørsmål var imidlertid om det var et velegnet utgangspunkt for et studiepoenggivende kurs. Umiddelbart kan det synes som det gamle opplegget for «Prestens time» på mange måter ville vært et lettere utgangspunkt enn det nye opplegget. Grunnen til dette var at undervisningsopplegget for «Prestens time» hadde en kognitiv og deduktiv innretning. Nå var en tilbakevending til det gamle undervisningsopplegget ikke aktuelt. Dette opplegget var tilbakelagt og dels foreldet.

Den ideelle løsningen ved den forestående studiepoengreformen hadde vært å få utarbeidet et helt nytt undervisningsopplegg. Dette var imidlertid ikke gjennomførbart med tanke på at studiepoengsreformen skulle være implementert med virkning fra januar 2008. For å få gjennomført reformen på fastsatt tid var det derfor nødvendig å legge til grunn det eksisterende RAM-programmet. Det ble imidlertid utarbeidet en ny leksjon med etisk teori og argumentasjon. De som skulle melde seg til eksamen i det nye studiepoenggivende emnet måtte gjennomføre denne leksjonen i tillegg til de eksisterende leksjonene.

Parallelt med dette arbeidet satte jeg også i gang en prosess for utvikling av en tilpasset lærebok i emnet. Et utkast til lærebok forelå som kompendium ved oppstart av det studiepoenggivende emnet i januar 2008. Kapitlene i utkastet til lærebok var knyttet direkte til den enkelte leksjon i RAM-programmet. Tanken bak dette var at når det kognitive og teoretiske var nedtonet i undervisningsopplegget, var det et særskilt behov for tydelige og utfyllende teoriperspektiver til de enkelte tema som ble tatt opp i RAM-programmet. I utprøvingsfasen ble det imidlertid tydelig at en slik tydelig binding til strukturen og innholdet i det eksisterende undervisningsopplegget var uhensiktsmessig. Som nevnt tidligere var undervisningsopplegget i utgangspunktet ikke laget med henblikk på studiepoeng. Det å skulle bruke dette som utgangspunkt for lærebok bød derfor på utfordringer. Spesielt tydelig ble dette i kapittelet om etisk teori som i samsvar med leksjonsopplegget var plassert på slutten av boken. Den direkte koblingen mellom leksjoner og kapitler ville også enten innebære at boken fort ble foreldet som en følge av endringer i undervisningsopplegget, eller motsatt, at undervisningsopplegget ble mer statisk enn det det burde bli. Som en følge av slike overveielser ble det bestemt at strukturen og innholdet i boken skulle videreutvikles mer uavhengig av eksisterende undervisningsopplegg. Boken ble publisert under navnet Etikk og militærmakt (Gyldendal akademisk 2009). Med utgangspunkt både i det generelle behovet for å utvikle undervisningsopplegget som en følge av studiepoengreformen og for å få bedre samsvar mellom undervisningsopplegg og pensumbok, er det blitt utviklet forslag til en ny fagplan for emnet. Flere av de gamle leksjonene er også i ferd med å bli erstattet av nye. Samtidig viser også denne prosessen at det også er nødvendig å ha et prosessuelt syn på den nye læreboken. Som en følge av den dynamiske endringsprosessen som nå finner sted i undervisningsopplegget vil den måtte tas opp til ny revisjon i løpet av relativt kort tid.

Grunnleggende befalsutdanning

I motsetning til de andre militære utdanningsnivåene, er ennå ikke grunnleggende befalsutdanning blitt studiepoenggivende. Etikk er imidlertid fastsatt som et fellesfag på dette utdanningsnivået. Befalselever kan også ta emnet Etikk og militærmakt i likhet med de som gjennomfører grunnleggende soldatutdanning. Det er i regi av Feltprestkorpset blitt utviklet leksjoner etter samme mal som for undervisningsopplegget i grunnleggende soldatutdanning. Det er ikke utviklet noen pensumbok for dette undervisningsnivået. Den videre utvikling av etikkfaget i grunnleggende befalsutdanning vil naturlig nok måtte sees i sammenheng med hvorvidt dette undervisningsnivået blir studiepoenggivende. Hvis det blir studiepoenggivende vil det både måtte utvikles pensum og foretas revisjoner av leksjonsopplegget.

Grunnleggende offisersutdanning

Deler av krigsskoleutdanningen gav allerede fra begynnelsen av 1990-tallet en vekttallsuttelling. I 2002 fikk krigsskolene gjennomslag fra Utdannings- og forskningsdepartementet om at utdanningen kunne gis en full vekttallsuttelling. Dette var imidlertid som «uspesifiserte» vekttall, ikke en egen grad i militære studier. I 2003 ble krigsskolene lagt delvis inn under Lov om universiteter og høgskoler (Forskrift av 06.06.2003 nr. 673). En følge av dette var at krigsskolene også fikk rett til å tildele bachelorgrad i militære studier.

Det ble også fastsatt en felles rammeplan for krigsskoleutdanningen. I denne rammeplanen gis etikk en sentral plass. Det heter innledningsvis at «Krigsskolene skal gi en utdanning som setter offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt.» I punktet om mål heter det at «I tillegg til yrkets krav og Forsvarets behov skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter.» Etter endt utdanning skal kadettene ha «evne til å fatte beslutninger også i kritiske situasjoner på en slik måte at etiske vurderinger alltid vektlegges» (Vedlegg D til TFF kl 4, Rammeplan for krigsskoleutdanningen).

Selv om rammeplanen gir de overordnede føringer, er det den enkelte krigsskole som fastsetter fagplan, herunder også hvordan etikkfaget skal organiseres. Mens en rekke fag spesifiseres i rammeplanen med tilhørende antall studiepoeng, gjelder dette ikke etikk. Det er blitt valgt ulike løsninger på de forskjellige krigsskolene når det gjelder etikkfaget. Innholdsmessig har det også vært lagt vekt på ulike perspektiver ved de forskjellige krigsskoler. Denne variasjonen beskrives også relativt inngående i Alf Petter Hagesæthers avhandling (kapittel 8 «Etikkundervisningen ved krigsskolene», s. 96-107.

Både med henblikk på større grad av samordning mellom etikkundervisningen på krigsskolene og med tanke på innføringen av bachelorstudiet tok jeg sammen med de andre krigsskoleeprestene initiativ til utvikling av en felles pensumbok for krigsskolene, boken Militæretikk (Tapir 2006).

Metodikken i boken Militæretikk kjennetegnes av en rekke aktuelle caser og problemstillinger. Dette er på den ene siden en styrke da det sikrer nærhet og relevans til det konkrete og aktuelle. På den andre side er dette også en utfordring i forhold til varighet og fortsatt aktualitet. Et eksempel på dette er min beskrivelse av økonomiproblemene i Forsvaret i 2003 og 2004 (s. 137). Dette var meget relevant da boken ble utgitt, men fremstår nå som en mer eller mindre foreldet problemstilling. Tilsvarende gjenspeiler seg i flere av bokens kapitler. Det vil derfor være behov for en grundig revisjon av boken dersom den fortsatt skal være relevant. Jeg har i denne sammenhengen vært i kontakt med forlaget med tanke på en revidert utgave av pensumboken.

Etter en gjennomgang av mine kapitler ser jeg at behovet for justering er spesielt fremtredende i kapittelet «Avdelingsmoral». Dette var det siste kapittelet jeg skrev i produksjonsprosessen og den korte tiden til kvalitetssikring gjenspeiler seg på flere felt i teksten. Jeg vil her særskilt nevne at jeg på s. 176 refererer til Morten Hougens hovedoppgave «Varslere – fremmede fugler i Forsvaret». Deler av denne oppgaven er publisert i Pacem 9:2 (2006). Oppgaven er et viktig grunnlag for deler av kapittelet. Den nevnte referansen kommer i direkte forlengelse av Luhmans teori om autopoietiske systemer og Goffmans teori om totale institusjoner og etterfølges av varslingsproblematikken. Disse perspektivene finner vi også i Hougens oppgave. Det samme gjelder omtalen av krigsflygeren Helner Grundt Spang på s. 177. I læreboken henvises det direkte til tilgrunnliggende teori og litteratur på disse feltene. En slik henvisningsform fremstår i denne sammenheng som uheldig da Hougens oppgave ikke får den plass den fortjener. Det korrekte hadde vært at det i tillegg til eksisterende henvisninger også hadde vært henvist til Hougens oppgave her. Jeg har beklaget dette overfor Hougen.

Som nevnt over ble Militæretikk utviklet særskilt med tanke på krigsskolene. Den har imidlertid også, av mangel på annen pensumlitteratur, delvis blitt brukt i befalsutdanningen. Utfordringen med dette er at flere av kadettene allerede har vært igjennom deler av stoffet før de begynner på krigsskolene. Dette aktualiserer behovet for hensiktsmessig nivellering både i undervisningsopplegg og pensum mellom de ulike utdanningsnivåene. Dette tematiseres ytterligere gjennom utgivelsen av den nye pensumboken for grunnleggende soldatutdanning. Boken Etikk og militærmakt må på flere områder nivåmessig sies å ligge over Militæretikk. Her er det åpenbart et behov for justeringer.

Videregående offisersutdanning

Fra høsten 2005 ble det militære stabsstudium studiepoenggivende. Samtidig ble det også opprettet et masterstudium i militære studier. Stabsstudiet utgjør første året av masterstudiet. Etikk ble ikke definert som et selvstendig emne i stabs- og masterstudiet. Imidlertid skulle etikk være en integrert del av de andre emnene. I tillegg ble det etablert et tverrfaglig program bestående av ledelse, etikk, juss og kultur (LEJK-programmet). I forbindelse med nedleggelsen av Forsvarets Institutt for Ledelse (FIL) og bortfall av emnet Ledelse som eget emne i stabs- og masterstudiet, falt mye av forutsetningene for det tverrfaglige programmet bort. Deler av programmet ble imidlertid videreført i et nytt tverrfaglig program som fikk benevnelsen «Militær profesjonsidentitet». Dette ble ledet av Avdeling for studieveiledning ved Forsvarets stabsskole. Da også denne avdelingen ble nedlagt, førte dette til at også det nye programmet ble nedlagt. Som en følge av at etikk ikke er eget emne på det militære stabs- og masterstudium, har det ikke vært aktuelt å utvikle egen lærebok for dette nivået. I tråd med den grunnleggende tenkningen om etikk som et integrert element i andre emner, har det isteden vært lagt vekt på å bidra med etikkfaglige elementer i den øvrige pensumutvikling. Dette gjenspeiler seg i den faglige produksjonen ved Stabsskolen. Her kan nevnes boken Krigerkultur i en fredsnasjon (Abstrakt 2009) og to nye bøker som er under produksjon: Mangfold og uniformitet i Forsvaret og Forsvaret 2010, begge planlagt utgitt på Abstrakt forlag.

Selv om etikkopplæringen gradvis er blitt tilpasset nye rammevilkår, herunder også studiepoengreformene, er det fortsatt mange utfordringer. En utfordring er å sikre en dynamisk kvalitetssikring av undervisningsopplegg og pensum slik at det både er oppdatert og relevant.En annen utfordring er å skape en bedre og mer integrert sammenheng mellom etikkopplæring på de ulike utdanningsnivåer i Forsvaret.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.