Den som sover synder ei*

En studie av hvordan mangel på søvn påvirker offiserers evne til moralsk tenking1Stor takk til Major Are Eidhamar ved Krigsskolen Linderud for uvurderlig hjelp i forbindelse med innsamling av data til søvnstudien som beskrives i denne artikkelen.

* Artikkelen er basert på en studie som artikkelforfatteren publiserte sammen med Jarle Eid og Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen i journalen Sleep i 2010 (Olsen, Eid & Pallesen, 2010: The Impact of Partial Sleep Deprivation on Moral Reasoning in Military Officers).

Abu Grahib, Srebrenica og My Lai står alle som eksempel på hvor viktig moral er i militære operasjoner. Samtidig viser disse hendelsene at moral er vanskelig å praktisere under visse forhold. Derfor er forståelsen av hva som påvirker vår moralske holdning og handling viktig som grunnlag for seleksjon og forberedelse til krig. Til tross for at det er opplest og vedtatt at offiserer og soldater sover lite under operasjoner er det lite forskning som har sett på hvordan perioder med søvnmangel påvirker den enkelte soldats evne til moral. Sjelden brukes søvn som perspektiv når (u)moral er oppe til analyse, og sjelden brukes søvn som fokus i operativ trening. Spørsmålet i denne artikkelen er derfor: Hvordan påvirker mangel på søvn offiserers moralske dømmekraft?

Første del av artikkelen gir en kort presentasjon av søvnteori, og en begrunnelse for hvorfor søvn kan være en relevant faktor å studere i moralforskning. Fra side 39 bruker jeg så tre sider på å presentere kognitiv skjema teori for å gi lesere fra andre fagfelt bedre forutsetninger til å vurdere og kritisere resultatene i artikkelen. Har du basis kunnskap om psykologisk teori, kan du etter innledningen med fordel gå direkte til resultatdelen på side 41.

Søvn

Alle har vi et forhold til søvn, ganske enkelt fordi vi alle sover. I gjennomsnitt sover vi 7t og 20 min i døgnet, noe som betyr at en tredel av våre liv tilbringes sovende (Pallesen, 2005). Vi sover altså mye. Likevel sover vi mindre enn før. Etter glødelampen og det elektriske lyset er daglig søvnmengde avkortet med om lag 1,5 time. Våre tippoldeforeldre sov med andre ord 10 timer mer enn oss i uken. Noen av oss sover også mindre enn andre. Eksempelvis sover 29 prosent av unge voksne i dag mindre enn 6.5 time per døgn i ukedagene (Bonnet & Arand, 1995). Dette er lite, når studier viser at 6 timer i døgnet eller mindre kan føre til at en får et kortere liv sammenlignet med dem som sover en time og to mer (Kripke, et. al., 2002). Søvn ser med andre ord ut til å være livsviktig.

I tidligere tider mente man at sjelen forlater kroppen når vi sover. Søvn ble med andre ord ansett som en passiv tilstand (Pallesen, 2005). I dag tilskrives søvn en betydelig mer aktiv og livsnødvendig rolle. Men spørsmålet om hvorfor vi sover er fortsatt diskutert innenfor forskningen. Ett syn ser hvile, og da særlig restitusjon av sentralnervesystemet som søvnens viktigste funksjon. Et konkurrerende syn ser søvn som en evolusjonsbetinget tilpassningsmekanisme. Her hevdes det at med dårlig nattsyn og dårlig tilpasning til mørke representerer natten en trussel mot overlevelse. Derfor blir vi trette om natten, slik at vi holder oss i ro, mens vi er våkne og mer energiske om dagen.

Søvndeprivasjon er betegnelse på en tilstand der vi har underskudd på søvn. Totalsøvndeprivasjon slår inn ved fullstendig tap av søvn over en periode på mer enn 24 timer. Delvis søvndeprivasjon betyr mindre enn 5 timer søvn i døgnet, og langvarigsøvndeprivasjon dreier seg om perioder over 45 timer. Uansett begrunnelse for hvorfor vi sover, og uavhengig av type søvndeprivasjon, viser forskning en lang rekke negative effekter som følge av mangel på søvn. For eksempel er det en sterk sammenheng mellom søvnmangel og prestasjoner på jobben (Pilcher & Huffcutt, 1996). Vi blir også kortere i lunten, får dårligere humør, mindre oppmerksomme, sliter mer med hukommelsen, får større vansker med tenkekrevende oppgaver – og blir generelt tregere i oppfattelsen. Derfor er det trolig ingen tilfeldighet at alvorlige hendelser som Tsjernobyl, Three-Mile Island, og bilulykker gjerne inntreffer om natten eller tidlig om morgenen (Pallesen, 1985). Det synes altså klart at vi mennesker blir både svekket og farligere når vi mangler søvn.

Søvnmangel og moral: En personlig øvingserfaring og General George Patton

For noen år siden hadde jeg omtrent følgende samtale med en lovende kadett fem døgn ut i Øvelse Telemakos (e.g., stridskurset på Sjøkrigsskolen) etter et oppdrag i navigasjonssimulatoren:

Hva tenkte du når du valgte å beskyte landsbyen med kanoner – uten positiv identifikasjon av målet – og uten fokus på barneskolen i målområdet?! Kadetten svarer noe ustødig: Jeg er bare for trøtt til å tenke skikkelig. Ville bare få slutt på situasjonen. Vi kunne jo skyte. Jeg brøt ikke prosedyren.

Denne offiseren sto i en situasjon som mange militære ledere har stått i før han – og mange vil komme til å møte i fremtiden. Flere døgn med lite søvn og svak oversikt kombinert med krav til initiativ og fare for alvorlige konsekvenser ved feil. Intuitivt tenker vi kanskje at en slik situasjon krever et særlig talent – og en særlig modenhet fra lederens side. Altså et individfokus. Men; kan det tenkes at forklaringen på den sviktende handlemåten handler mer om situasjonen i seg selv? Altså et kontekstfokus. Mer spisset kan vi her spørre om det var mangelen på søvn som i dette tilfellet var hovedårsaken til svikten i den moralske dømmekraften, mer en kvalitet ved offiseren i seg selv.

Noen måneder senere snublet jeg tilfeldigvis over en internettside om General George Patton som aktualiserte spørsmålet om søvnmangel og moral. Patton var ikke bare kjent som en effektiv kampleder, men også en mann med høy moralsk integritet.Hans tid i kampsonen avtegnet imidlertid et noe mer nyansert bilde av hans karakter. Følgende sitat fra generalens tale til 3. arme i 1944 illustrerer dette:

Each man must not think only of himself, but also of his buddy fighting beside him. We don’t want yellow cowards in this Army. They should be killed off like rats. If not, they will go home after this war and breed more cowards. The brave men will breed more brave men. Kill off the Goddamned cowards and we will have a nation of brave men. (Province, 1982, s. 32).

Patton nådde forsidene i amerikanske medier da han truet en mentalt skadd soldat på et feltsykehus på Sicilia. I møte med den tilsynelatende uskadde soldaten mistet Patton besinnelsen, og slo soldaten gjentatte ganger i fjeset med hanskene – ledsaget av et tøylesløst raseri. Det kan med andre ord se ut som Patton her et øyeblikk mistet sin moralske dømmekraft. Men hvordan kunne dette skje med en mann av Pattons støpning? Akkumulert kampstress spilte sikkert inn. Stort og tyngende ansvar likeså. Men historien forteller også noe annet. Patton sov sjelden mer enn 4 timer i døgnet under operasjonen, og trolig ofte mindre. Pattons energiske lederskap var med andre ord ledsaget av en nærmest permanent tilstand av mangel på søvn (http://www.freeinfosociety.com/article.php?id=211).

Hva viser tidligere forskning om moral og søvnmangel?

I krig og operasjoner skjer ting uventet på en måte som krever umiddelbar handling. Faren for død og lemlestelse gjør at nerver tøyes. I slike situasjoner blir det gjerne lite og dårlig søvn. Det synes derfor opplest og vedtatt at i skarpe operasjoner sover offiserer og soldater periodevis lite (Fick, 2005; Haslam & Abraham, 1987). Derfor advarer også Patton sine menn mot søvnmangel:

There are four hundred neatly marked graves somewhere in Sicily. All because one man went to sleep on the job. But they are German graves, because we caught the bastard asleep before they did (Province, 1983, s. 32).

En gjennomlesning av norske og amerikanske operative doktriner viser at moral blir sett som viktig i alle typer operasjoner (FFOD; FM6-22). Moral blir sett som en forutsetning for å lykkes både taktisk og strategisk. I dette perspektivet, er det oppsiktsvekkende få studier som har undersøkt sammenhengen mellom søvnmangel og moral. Men noen unntak eksisterer.

Haslam & Abraham (1987) rapporterer at søvnmangel øker tendensen til at ledere sluntrer unna lederansvaret sitt. Et slikt «la- det- skure» lederskap har senere vist seg å representere en destruktiv form for lederskap, med negative konsekvenser for både samhold og ytelse i en gruppe (Skogstad, Einarsen, Torsheim, Aasland & Hetland, 2007).

Kilgoore (et.al., 2005) er den første kjente eksperimentelle studien av effekten av søvnmangel på menneskers moralske vurderinger. Studien viste at 53 timer uten søvn førte til at forsøkspersonene brukte lengre tid på å bestemme seg for handlemåte når den moralske problemstillingen berørte dem personlig (sammenlignet med hvilt tilstand). For upersonlige, eller ikke-moralske dilemmaer var det imidlertid ingen forskjell i beslutningstid. Studien viste også at forsøkspersonenes tilbøyelighet til å akseptere moralsk problematiske handlingsalternativ økte med mangelen på søvn. En oppfølgingsstudie av Tempesta (et.al, 2011) viste imidlertid at denne tendensen ikke gjør seg gjeldende dersom perioden uten søvn reduseres ned til 24 timer.

Studien til Kilgoore viste at søvnmangel påvirker måten vi gjør moralske vurderinger på. Men studien viste ikke om søvnmangel gjør oss mindre kompetente til å gjøre moralske vurderinger. Vår studie ser derfor på hvordan kvaliteten på vår moralske tenking påvirkes av søvnmangel.

Før vi presenterer designet og funnene fra denne studien må vi stoppe opp litt med den kognitive utviklingspsykologien. Skal vi si noe om hvordan kvaliteten på den moralske dømmekraften endrer seg, må vi først si noe om hva som kjennetegner henholdsvis moden og mer umoden moralsk tenking.

Hvordan skille god fra mindre god tenking? Ulik modenhet på kognitive skjema

Det har lenge vært kjent at mennesket utvikler sin tenking og dømmekraft som en naturlig del av modningen fra barn til voksen. Men også blant voksne finner vi store forskjeller i evnen til å se ting fra flere sider og gjøre balanserte vurderinger. En måte å operasjonalisere en slik forskjell på er i form av mer eller mindre utviklede kognitive skjema. Moden og god tenking blir da støttet av avanserte skjema mens umoden og svakere tenking kan sees som resultat av lite nyanserte og enkle skjema.

Et kognitivt skjema er hukommelsesstrukturer i langtidshukommelsen som styrer våre forventninger, tenking og forståelse i forhold til det som skjer rundt oss (Passer & Smith, 2007). Et enkelt skjema kan være knyttet til eksempelvis hunder. Noen har lite erfaring og kunnskap om dyret, og har dermed et umodent skjema som veileder tenking og atferd, mens andre har mye kunnskap og erfaring som igjen representeres i et mer avansert og modent skjema. Dette kan igjen gi seg utslag i en bedre tenking og forståelse av en hunds væremåte og en klokere håndtering av dyret.

Et kognitivt skjema har den egenskapen at det aktiveres når vi gjør ulike erfaringer, og gir en automatisk fortolkning og forståelse av det vi ser, slik at vi «slipper» å bruke tid og energi på å analysere og forstå situasjonen (e.g., «top-down» prosessering).Skjemaene hjelper oss også med å forstå fragmenterte og uklare situasjoner. I forvirrende og utydelig situasjoner kan skjemaene «fylle ut» det som er uklart, slik at situasjon fremstår som forstålig. En fare med dette kan være at våre skjema har en tendens til å overstyre virkeligheten. Dette forklarer eksempelvis eksperiment som viser at «vitner» i avhør har en tendens til å plassere angrepsvåpen i offerets hender i stedet for hos overgriperen i en situasjon der en dresskledd forretningsmann angriper et gjengmedlem med kniv (Passer & Smith, 2007). Situasjonen er uklar og bryter med våre skjemastyrte forventninger på en måte som gjør at vi ubevisst rekonstruerer hendelsesforløpet slik at våre fordommer forblir intakte – og vår situasjonsvurdering alvorlig feil.

Skjema som styrer vår moralske dømmekraft – rettferdighetsskjema

I følge utviklingspsykologer som Jean Piaget og Lawrence Kohlberg har vi også kognitive skjema som styrer hva vi ser som er rettferdig i en situasjon (Kohlberg, 1984).

Kohlberg identifiserer seks utviklingsstadier i menneskers rettferdighetstenking, som igjen inngår i tre kognitive skjema. Den minst modne, stadie 1, er en tenkemåte som fokuserer på å unngå personlig ubehag for egen del. I stadie 2 er den moralske tenkingen innrettet mot å finne den løsningen som gir mest personlig utbytte. Et såkalt «what’s in it for me» perspektiv. Stadie 3 utvider det moralske ansvaret til også å ivareta de nærmestes ve og vel. Det som er rettferdig er det som ivaretar venner, familie og viktige relasjoner. I følge den amerikanske psykologen James Rest (Rest, Narvaez, Bebeau, & Thoma, 1999) utgjør stadie 2 og 3 til sammen et Personal Interests Schema (PIS). En person med hyppig aktivering av dette skjemaet vil fort fremstå som både egoistisk og med liten evne til å ivareta fremmedes rettigheter og behov. Mottoet: «Drit i Norge, Heia Toten!» kan kanskje stå som en humoristisk eksemplifisering av dette skjemaet.

Stadie 4 i Kohlbergs utviklingsteori representerer en lov og ordensorientert tenkemåte. Det som er rettferdig her er det som ivaretar lover og regler. Tenkemåten er forankret i en frykt for anarki og oppløsning som følge av regelbrudd. Den rommer et moralsk ansvar som strekker seg lengre enn nivåene under, og utgjør alene skjemaet Maintaining Norms Schema (MNS). Personer som har hyppig aktivering av dette skjemaet søker løsninger ved å gå til regelverket. Faren er imidlertid at slik regelkonformitet kan understøtte umoral dersom regelverket er mangelfullt eller umoralsk innrettet.

Derfor identifiserer Kohlberg også en mer moden «post-konvensjonell» tenkemåte (e.g., stadie 5 og 6), som preges av en autonom og prinsipiell tilnærming til moralske problem. Typiske spørsmål for denne tenkemåten kan være: Hva ville en upartisk og klok person ansett som moralsk her? Hvordan ble disse reglene utformet? Hvordan blir mindretallet og de svakeste ivaretatt her? Disse to stadiene utgjør det modne Post-Conventional Schema (PCS). En tenkemåte som til forskjell fra de underliggende nivåene har vist seg å ha positiv innvirkning på vår tilbøyelighet til å handle godt og rettferdig innenfor et bredt spekter av situasjoner (Blasi, 1980).

Hvordan måle moralsk dømmekraft?

Moralsk dømmekraft kan altså sees som et resultat av to forhold. Det ene er at den som står i situasjonen har godt utviklede rettferdighetsskjema. Altså et potensial for god moralsk dømmekraft. Det andre er at skjemaet faktisk blir aktivert i situasjonen. Det hjelper med andre ord lite om våre moralske skjema er modne dersom de ikke blir brukt når situasjonen krever moralsk skjønn.

I følge Rest (et.al., 1999) kan vår moralske dømmekraft påvirkes av flere skjema. I en situasjon kan det være et regelperspektiv som aktiveres (i.e., MNS), i en annen en mer prinsipiell tilnærming (i.e., PCS) – eller kanskje en rendyrket ego-fokusering (e.g., PIS). For Rest blir derfor modning i moralsk dømmekraft en stadig sjeldnere aktivering av mindre modne skjema, til fordel for en stadig hyppigere aktivering av modne skjema. Mer modent – oftere, indikerer med andre ord moralsk utvikling. Og; modent – ofte, indikerer god moralsk dømmekraft.

Med dette utgangspunktet utviklet Rest «The Defining Issues Test», som måler hvilke skjema vi aktiverer i møte med moralske dilemma (Rest et. al., 1999).

The Defining Issues Test – 2: for måling av moralsk dømmekraft

DIT er en dilemmabasert test. Følgende eksempel (som ikke inngår i testen) kan illustrere oppbyggingen av testen:

Ola er på våpenkurs i USA. Det var hardt å ta farvel med kona Elisabeth og sønnen. Kompis og kollega Tor er også med på kurset. Forloveden til Tor, Eva, er nær venninne med Elisabet. På kurset kjeder Tor seg skrekkelig. To kvelder på rad stikker Tor, godt skjenkt, av gårde med en lokal barjente. Etterpå skryter han til «alle» om at han har kjøpt «kjærlighet». Dagen etter ringer Elisabeth og lurer på hvordan det går – Eva er urolig.

Bør Ola fortelle om Tor?

Her svarer du kanskje ja, eller kanskje nei. Eller kanskje; kommer an på? Men spørsmålet videre er knyttet til din begrunnelse. Hvor viktig mener du følgende argumenter er i situasjonen (1 = Uviktig, 6= Svært viktig)?: 1. Det er ulovlig å kjøpe sex som offiser i utlandet. 2. Ditt vennskap med Tor må opprettholdes. 3. Så lenge det ikke går ut over deg, kan Tor gjøre som han vil. 4. Kjøp av sex opprettholder et undertrykkende system.

DIT – 2 testen består av fem mer sammensatte dilemmaer, som hver etterfølges av 12 argument som må vurderes på en skala fra uviktig til viktig (Rest, 1979). Disse 12 argumentene er typiske eksempler på ulike skjema (modenhetsnivå). Testmekanismen er at vi tiltrekkes av de argumentene som representerer vårt eget modenhetsnivå, mens de andre fort blir nedvurderte enten fordi de fremstår som uforståelige (høyere stadier) eller som umodne (typisk argument 3 over).

Basert på slike rangeringer kan vi igjen bestemme i hvor stor grad de tre ulike kognitive rettferdighetsskjemaene aktiveres hos den enkelte offiser. Altså, et mål på den enkeltes moralske vurderingsevne.

Hvordan undersøke hvordan søvnmangel påvirker moralske tenking?

En forutsetning for en slik studie er at vi måler prestasjoner i både uthvilt og søvndeprivert tilstand. Derfor gjennomførte vi DIT 2 testen i hvilt og søvnig tilstand på et utvalg av 71 kadetter på Krigsskolen og Sjøkrigsskolen. Selve målingene i søvndeprivert tilstand ble utført ca 5 døgn inn i stridskurset. På dette tidspunktet hadde kadettene sovet mindre enn 2.5 timer i døgnet. Noe som kvalifiserer som langvarig partiell søvndeprivasjon.

For å motvirke at deltagerne lærte seg testen på første testtidspunkt og derfor svarte «lurere» andre gangen, var studiedesignet balansert. Dette innebærer at halve utvalget blir målt i hvilt tilstand – før øvelsen, og andre halvparten etter, slik at innflytelsen fra eventuelle læringseffekter blir redusert.

Hva viste resultatene?

Vår evne til prinsipiell moralsk tenking blir kraftig redusert

Ett hovedfunn som er gjengitt i figur 1 er at offiserenes evne til å tenke prinsipielt og modent, konkretisert som høy grad av PCS aktivering, ble sterkt redusert som følge av søvntapet. Fra et nivå på linje med «vanlige» voksne, fører søvntapet til at offiserenes tenkemåte ble mer lik det vi finner hos en gjennomsnittelig ungdomsskoleelev – med begrenset livserfaring

den-som-sover-synder-ei-fig-1

Figur 1. Endring i moralsk tenking som følge av partiell søvndeprivasjon

De som har mye, mister mye – de som har lite beholder det lille de har

Resultatene viste videre at de offiserene som i hvilt tilstand hadde best utviklet evne til moden moralsk tenking, viste desidert sterkest svekkelse av den moralske tenkeevnen som følge av søvntapet. Disse offiserene hadde i utgangspunktet et modenhetsnivå på linje med det vi finner hos andre høyt utdannede akademikergrupperinger, og et nivå som Rest (et.al., 1999) beskriver som meget høyt. Men i møte med søvnmangel ble denne modenheten redusert til ungdomsskolenivå.

I kontrast viste resultatene at de offiserene som i utgangspunktet hadde dårligst utviklet evne til moralsk tenking faktisk opprettholdt dette nivået selv i søvndeprivert tilstand. Offiserene ble altså likere under søvnmangelen, og fellestrekket var at hele utvalget viste en begrenset evne til moden moralsk tenking.

Søvntap gir regelorientert moralsk tenking

Resultatene rommet imidlertid flere overraskelser. Offiserene ble samlet sett ble betydelig mer regelorienterte, forstått som høyere grad av MNS aktivering, når de manglet søvn. Det var særlig overraskende at offiserene som i utgangspunktet hadde best utviklet evne til moralsk tenking (PCS aktivering) viste den desidert sterkest økningen i regeltenking som følge av søvntapet. Dette skilte seg fra de andre, som i liten grad endret sin orientering her. Dermed avtegnet det seg et mønster. Den tapte evnen til autonom og prinsipiell moralsk tenking som søvntapet førte med seg fant vi igjen i en nærmest tilsvarende sterk økning i regelkonformitet.

Søvntap gjør oss ikke mer egoistiske i tenkemåten – bare mindre kloke

En annen positiv overraskelse fra resultatene var at utvalget samlet sett ikke ble mer egoistiske i sin moralske tenking, selv med svært begrenset søvn i fem døgn. For oss var det nærliggende å forvente at en så sterk belastning ville føre til at den enkelte tenkte mer på seg selv, på bekostning av fellesskapet. Men slik var det kun i liten grad. Dette betyr at de endringene vi fant var en kraftig reduksjon i autonom og prinsipiell orientering og en kraftig økning i regelfokusering, uten at tenkingen ble særlig mer selvfokusert.

Hva betyr dette for militært operativt lederskap?

Uten søvn duger helten ikke

Det mest åpenbare funnet fra studien er at offiserer trenger søvn for å kunne ivareta evnen til å foreta kompliserte moralske vurderinger. Dette betyr at hviletid blir avgjørende. Problemet er selvsagt at det er vanskelig å finne tid og anledning til å sove under hektiske operasjoner. Ting skjer hele tiden, feil blir begått, behovet for beslutningstaking er stadig gjeldende, og forberedelser til neste steg foregår kontinuerlig. Derfor sover også offiserer lite i operasjoner. Men likevel er det min erfaring at noen klarer å sove mer enn andre. Noen prioriterer i større grad egen søvn og har bedre evne til å sove når de må. Denne soveevnen kan trolig ikke skattes nok, og stiller derfor store krav til ledelse og trening av styrkers evne til restitusjon og søvn.

Sjefene bør sove mer enn andre

Tidligere studier av moralsk kognitiv modenhet har vist at militære sjefer i snitt har høyere utviklet evne til moralsk tenking enn både undergitte – og kollegaer på samme alder men med lavere gradsnivå (Bass, 2008; Olsen, 2010). Sjefen har med andre ord som regel høy evne til moralsk tenking. Dette er i utgangspunktet positivt, fordi det er disse offiserene som trolig fatter de mest kompliserte beslutningene, med de mest alvorlige konsekvensene under en operasjon.

Problemet er imidlertid at det er nettopp disse offiserene som blir sterkest påvirket av søvnmangel. Deres dømmekraft blir sterkest redusert siden denne i utgangspunktet er god. Dette skjer samtidig som vanskelighetsgraden av beslutningene trolig øker i denne type situasjoner. Konsekvensene ved feilvurderinger øker med andre ord parallelt med at evnen til å håndtere vanskelige moralske valg går ned.

Skal vi ta denne innsikten på alvor, betyr dette at Sjefer med stort ansvar i større grad enn andre bør sove under operasjoner, for på den måten å verne om sin egen moralske dømmekraft. Her blir sjefen fort sin egen verstes fiende. Sjefen ønsker gjerne å vise at han eller hun ikke sparer seg sammenlignet med mannskapet sitt, og dette kan fort føre til at sjefen faktisk sover mindre enn andre. Dette er selvsagt imponerende selvoppofrelse, sett i ett perspektiv, men samtidig dumskap sett i forhold til viktigheten av å ivareta egen moralske dømmekraft over tid. ”NK overta!”, blir derfor viktig også her.

Regler er viktige!

Studien viser også at søvnmangel gjør at vi i større grad bruker regler som støtte i våre moralske vurderinger. Vi blir markant mer regelstyrte. Dette betyr at regler er og blir viktige. Det er fort regler vi bruker som beslutningsstøtte når søvnmangelen slår inn, uavhengig av om reglene er gode eller dårlige.

Det er særlig to utfordringer knyttet til dette. Den ene er at regelverket utvikles slik at dette fremstår som godt og spesifikt, og dermed som en form for sikring av den moralske tenkingen. Det er her viktig at regelverket er tilpasset de aktuelle moralske problemstillingene som styrkene faktisk møter i operasjonen i størst mulig grad. For eksempel i forhold til fangeoverlevering til lokale styrker eller bruk av artilleri og egenbeskyttelse ved inntrengning i bebygd område. Selv om et slikt regelverk bør være enkelt, bør det være så detaljert at det ikke krever stor grad av selvstendig tenking for å kunne anvendes i praksis. Et for enkelt regelverk står i fare for å bli for grovkornet, og dermed lite nyttig som beslutningsstøtte i en konkret situasjon der offiserens evne til moden moralsk tenking er sterkt svekket.

Den andre utfordringen er knyttet til inntrening og drilling av moralske regler – og prosedyrer. For at regelverket skal virke under press, bør det både læres og brukes aktivt i både oppøving og under debriefing av skarpe oppdrag. Det er også viktig at dette regelverket kontinuerlig oppdateres og forbedres i takt med nye kamperfaringer, og ikke bare fremstår som et statisk dokument uten nyanser.

Kjenn deg selv og hvordan søvnmangel virker på deg

Generelt er selvinnsikt vanskelig – og dermed blir også selvregulering vanskelig. Særlig under press. Ofte forstår vi ikke helt hva som skjer med oss tidsnok til å hente oss inn og justere oss i takt med krav og forventninger. Dette gjelder trolig også i forhold til hvordan mangel på søvn virker på oss. Selv om mange har erfaringer med søvnmangel under trening og operasjoner, er vi trolig mindre trente til å erkjenne hvordan slik mangel på søvn påvirker oss. Vi vet nok alle at vi blir trøtte, sløve og at vi faller bort til tider. Vi kjenner kanskje også at humøret settes på prøve. Men; hvordan virker egentlig søvnmangelen på min beslutningstaking og moralsk dømmekraft? Trolig har et fåtall av oss en presis og realistisk forståelse av dette. Denne mangelen på selvinnsikt kan få alvorlige følger. Så; hvordan kan vi i så fall stimulere en slik selvinnsikt?

En tilnærming er å utsette offiserene for ulike vurderingsoppgaver og beslutningssituasjoner i hvilt og søvndeprivert tilstand, og samtidig måle endringer i offiserenes prestasjoner og atferd. Her kan video brukes for å dokumentere og illustrere kontrasten i handlemåte – som grunnlag for spesifikk feedback i etterkant.

En annen kompetanse som kan og bør trenes er evnen til å sove. Selv om de fleste av oss sover relativt mye, har mange dårlige innsovnings- og søvnstrategier, som medfører lite og dels dårlig søvn. Derfor bør evne til å sove, også under feltmessige forhold, trenes. Her kan forhold som evne til å slappe av før soving, reduksjon av næringsinntak, tankestopp og problemutestenging, etc, være viktige treningspunkt.

Søvnledelse

En sjef har gjerne stor innflytelse på mannskapets væremåte og prioriteringer (Bass, 2008). Sjefens tenkemåte, verdier og atferd har noe smittsomt ved seg, og sjefen blir fort etterlignet og imitert – som rollemodell.

Tross i en omfattende forskning på ledelse og lederatferd, har jeg aldri sett en studie på sammenhengen mellom lederstil og en avdelings sovemønster. Det er imidlertid ikke vanskelig å tenke seg at en sjef med dårlig sovemønster fort skaper dårlige mønster i resten av avdelingen. Det er også et spørsmål om utrygge sjefer hviler avdelingen sin i for liten grad i frykt for å bli overrumplet, eller for å fremstå som slapp. Et slikt lederskap blir fort destruktivt. I kontrast mener jeg at vår studie viser at søvnledelse og utvikling av gode hvilemønster bør være en viktig del av operativt lederskap.

Konklusjon: Den som sover synder ikke

Denne artikkelen har presentert resultat fra en studie av hvordan mangel på søvn over en periode på fem døgn påvirker offiserers evne til moralsk tenking. Resultatene viser at evnen til moden og prinsipiell tenking er svært sårbar i møte med søvnmangel. Studien viser også at mangel på søvn gjør offiserene betydelig mer regelorienterte i sin tenkemåte, uten at vi finner en særlig økning i egoisme. En hovedimplikasjon med funnet er at soving bør integreres i størst mulig grad i operasjoner for å ivareta evne til gode moralske vurderinger. Studien viser også at et godt og relevant etisk regelverk er viktig som beslutningsstøtte i operasjoner som medfører søvnmangel.

Ettertanke – en farlig holdning

Som avslutning vil jeg kritisere en holdning til søvn som jeg selv har møtt flere ganger i løpet av min militære karriere, og som kan få alvorlige konsekvenser. Mange synes å mene at soving er for «slappfisker». Den tøffeste og mest operative er den som holder seg våken så lenge som råd, og som hviler kun når det er strengt nødvendig. Varianter av setningen: «han er en slapping – sover hele tida!» og «sover hun nå igjen!», modereres bare delvis av læresetningen «en god soldat hviler når han kan». Jeg er litt urolig for at det under disse utsagnene ligger en usunn tenking om søvn og restitusjon. Selv husker jeg godt overhøvlingen fra sersjanten på befalsskolen: «En befalselev fryser ikke og sover ikke – han blir blå – og så dør han!». Tanken var selvsagt at robusthet og tøffhet er en forutsetning for overlevelse. Men, holdningen rommer også en fare: at tøffhet og dumhet går hånd i hånd.

Litteratur

Bass, B. M. & Bass, R. (2008). The Bass Handbook of Leadership (4 ed). New York,NY: Free Press

Blasi, A. (1980).Bridging moral cognition and moral action: A critical review of the literature.Psychological Bulletin, 88, 1-45.

Bonnet, M.H, Arand, D. L. (1995). We are chronically sleep deprived. Sleep, 908-911.

Fick, N. (2006). One Bullet Away. The Making of a Marine Officer. Boston:Houghton Mifflin Company

FM6-22 (2006). Army Leadership. Competent, Confident and Agile. Washington, Dc.

Forsvaret Felles Operative Doktrine (2007). Forsvarsstaben.

Haslam, D. R. & Abraham, P. (1987). Sleep loss and military performance. I G. Belenky (ed):Contemporary Studies on Combat Psychiatry. Westport, CT: Greenwood Press

Killgore, W. D. S, Killgore, D. B., Day, L. M., Li, C., Kamimori, G. H. & Balkin, T. J. (2007). The effects of 53 hours of sleep deprivation on moral judgment. Sleep, 30, 345-52

Kripke, D. F., Garfinkel, L., Wingard, D.L., Klauber, M. R. & Marler, M.R. (2002). Mortality associated with sleep duration and insomnia. Archives of General Psychiatry, 59, 131-136.

Kohlberg, L. (1984). The Psychology of Moral Development. The Nature and Validity of Moral Stages. San Francisco, Harper & Row

Olsen, O.K. (2010). Are Good Leaders Moral Leaders? The relationship between effective military operational leadership and morals. PhD dissertation Univ. of Bergen.

Olsen, O.K., Eid, J., & Pallesen, S. (2010). The impact of partial sleep deprivation on moral reasoning in military officers. Sleep, 33, 1086-1090.

Pallesen, S. (2008). Søvn. I J. Eid & B. H. Johnsen (red): Operativ Psykologi (2ed). Fagbokforlaget. Bergen.

Passer, M.W. & Smith, R. E. (2007). Psychology. The Science of Mind and Behavior (3 ed). McGraw-Hill, Boston.

Pilcher, J.J & Huffcut, A. I. (1996). Effects of Sleep Deprivation on Performance: A Meta- Analysis.Sleep, 19, 318-326.

Province, C. M. (1983). The Unknown Patton. Hippocrene Books.

Rest, J., Narvaez, D., Bebeau, M., & Thoma, S. J. (1999). A Neo-Kohlbergian approach: The DIT and schema theory. Educational Psychology Review, 11, 291-324.

Skogstad, A., Einarsen, S., Torsheim, T., Aasland, M. S. & Hetland, H. (2007). The destructiveness of laissez-faire leadership behavior. Journal of Occupational Health Psychology, 12, 80-92.

Tempesta, D., Couyoumdjian, A., Moroni, F., Marzano, C., De Gennaro, L. & Ferrera, M. (2011). The impact of one night of sleepdeprivation on moral judgments. Social Neuroscience: E-publ 26 Sept.

Nettressurser

http://www.freeinfosociety.com/article.php?id=211

 

Fotnoter   [ + ]

1. Stor takk til Major Are Eidhamar ved Krigsskolen Linderud for uvurderlig hjelp i forbindelse med innsamling av data til søvnstudien som beskrives i denne artikkelen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.