Om oss

Pacem

PACEM utgis av Feltprestkorpset i Forsvaret. PACEM er et tidsskrift for militær etikk.

Kontakt oss

Ansvarlig redaktør: Oberstløytnant Tor Arne Berntsen, Stabsprest ved Forsvarets høgskole

Redaktør: Kommendørkaptein (P), Leif Tore Michelsen

Redaksjonssekretær: Major Are Edihamar, Krigsskoleprest

Bokredaktør:

Redaksjon: Oberstløytnant Nils Terje Lunde, Sjef for Feltprestkorpsets fagavdeling og major Frode Lagset, Krigsskoleprest ved Luftkrigsskolen

Du kan nå oss per e-post eller pr post på adressen nedenfor

PACEM v/major Are Eidhamar
Krigsskolen
Postboks 42, Linderud
0571 OSLO

 

Militær etikk

PACEM ønsker primært å framstå som et tidsskrift med fokus på militær etikk.

Den militære profesjonen er på grunnleggende vis en moralsk profesjon.  Så grunnleggende er den etiske komponeneten at den utgjør en conditio sine qua non.  Uten at den er på plass, blir profesjonen noe annet.  Så når vi snakker om militær etikk, snakker vi om den militære profesjonsetikken, den komponenten i den militære yrkesutøvelsen som på helt fundamentalt vis konstituerer og gir rammer for profesjonsutøvelsen.  Militær virksomhet stilles overfor en rekke ulike kompetansekrav og til dem hører også kravet om en moralsk profesjonalitet.  Det kreves av militære yrkesutøverne på alle nivåer at er i stand til å ta ansvarlige moralske valg og å omgjøre dem til moralske handlinger.  Den militære etikken oppgave er hjelpe den enkelte yrkesutøveren til å tenke gjennom de utfordringene og de dilemmaene de vil kunne bli stillt overfor, hjelpe dem til å forstå hvilke moralske krav som stilles til dem, og dyktiggjøre dem og motivere dem til å handle moralsk forsvarlige i utøvelsen av sine militære oppdrag.

Profesjonsetikk er applied ethics, som engelskmennene kaller det.  Det betyr at generelle og etiske prinsipper anvendes på et bestemt fagfelt.  Men enhver utreding av etiske spørsmål er ikke nødvendigvis like relevant.  Testspørsmålet på hvorvidt en artikkel i PACEM har betydning for det militæretiske fagfeltet blir dermed først og fremst praktisk:  I hvilken grad gir den aktuelle artikkelen praktisk veiledning til alt fra politiske beslutningstakere og militære ledere til den menige soldaten, veiledning som setter dem i stand til å møte de utfordringene de står overfor i sin profesjonsutøvelse?

Dernest, militær etikk er på sett og vis interdisiplinær og trekker veksler på flere fagfelt.

Krigens folkerett utgjør en viktig del av den militære profesjonsetikken, men ikke som en statisk, for evig fastlagt komponent.  Folkeretten trenger til enhver tid å tolkes i lys av blant annet våpenteknologisk utvikling og endret militær praksis.  Slike refleksjoner vil bidra til større forståelse av de utfordringene som knytter seg til militær virksomhet og som sådan være av betydning for utviklingen av den militære profesjonsetikken.

Militær historie har tradisjonelt også hatt betydning for forståelsen av de etiske og moralske utfordringene den militære profesjonen stilles overfor.  Kierkegaards ord om at livet bare kan forstås baklengs, men må leves forlengs, har relevans også for vårt fagfelt.  Kunnskapen vi trekker av historien, må anvendes på og forstås i vår tid.  Bare på den måten kan den ha betydning for vårt fagfelt.  Uten den linken blir historiefortellingene fort bare til nostalgi

Teologi og livssyn har også tradisjonelt bidratt til forståelsen av de moralske utfordringene den militære yrkesutøveren står overfor.  Viktige bidragsytere til utviklingen av den militære profesjonsetikken og krigens folkerett har en teologisk fagbakgrunn.  I et tidsskrift utgitt av Feltprestkorpset er det naturlig å gi rom for bidrag fra denne tradisjonen og det vil vi fortsatt gjøre.  Men vi er også klar over de utfordringene vi står overfor i et stadig mer pluralistisk samfunn.  Den militære etikken er ikke konfesjonell, men vil være beriket av bidrag fra ulike konfesjonelle grupper.

Feltprestkorpset

Feltprestkorpset (FPK) er en militær fellesinstitusjon underlagt forsvarsstaben. FPK skal lede og utføre prestetjeneste i Forsvaret i samsvar med Den norske kirkes orden. Tjenesten omfatter kirkelige handlinger, geistlig virksomhet, sjelesorg, etisk orientering m.m.

Sjefen for Feltprestkorpset, Feltprosten, har rang som brigader eller flaggkommandør og er forsvarssjefens rådgiver i religiøse og etiske spørsmål. I kirkelige anliggender står feltprosten under tilsyn av biskopen i Oslo.

Under Feltprosten har de tre forsvarsgrenene og Heimevernet hver sin sjefsprest med grad av oberstløytnant/kommandørkaptein. Sjefspresten er generalinspektørens rådgiver for feltpresttjenesten og har tilsyn med prestetjenesten på vegne av Feltprosten. Under sjefspresten har alle større oppsatte avdelinger feltprester. Dette er prester som avtjener førstegangstjenesten i Forsvaret som feltprest.

Feltpresttjenesten kan føres tilbake til kong Sverres hirdpresteskap på slutten av 1100-tallet. Regulær feltpresttjeneste oppsto for rundt 200 år siden, under Napoleonskrigene. Den første norske feltprost, Johannes Storm Munch, ble utnevnt i 1808. Ordningen med uniformerte feltprester med korset som bransjemerke ble etablert i 1905. Ordningen fra 1905 varte til 1940. Et regulært norsk feltprestkorps ble reetablert i 1946. Den nåværende organisering av feltprestkorpset ble etablert i 1975.